Øvelse

Øvelse
Her jeg sitter, med bare klisjéfylte samtaler rundt meg, er det meg på hjertet å kontemplere bildet, per se. Et bilde. ”Hva gjør jeg her?” Tittel på utstilling i etasje over meg, Galleria Pauza, og det er fra Auschwitz, mulig jeg skal ta en titt, men jeg vurderer dette som fashion. Minimal interesse, hva gjør jeg her, husker ikke den polske tittelen nå, sikkert en hotshot tulling.
Fashion ja, fashion meninger, det er ikke noe forskjellig i Norge, der man går på slikt som idéhistorie og digger bestemte filosofer, ikke Descartes, han er ut, og så videre, der jeg møtte en polsk kunsthistoriker dame her som ikke likte Jan Matejko, og det er overfladisk.
På samme måten som nordmenn på fashion-kjøret en tid fant det for godt å si at de ikke ”likte” Bjørnstjerne Bjørnson, det er ahistorisk.
Meninger, ”meninger”, som klesplagg, og så var det noen som så ”likte” Alf Prøysen, The Jan Erik Vold syndrome, der han ”oppdaget” en utlending og skrev om det som Erlend Loe også har gjort, en eller annen amerikaner, og sånt fittepreik.
Og Fernando Pessoa og andre tullinger. Borges, er også en sånn fashion-dust.
Fins det essensialitet? Jo, men det skal man lete lenge etter, Georg Johannessen var essensiell, Ibsen var det, Hans Skjervheim var det.
Kant, Hegel, Aristoteles, det fins folk å forholde seg til og bruke.
Dag Solstad er ikke essensiell, heller ikke Kjartan Fløgstad og Jan Kjærstad, de er fashion. Stig Sæterbakken prøver.
Witold Gombrowicz er sentral, som en rekke polakker gjennom tidene, og man kan få peiling på dette her.
Jerzy Andrzejewski, Stanislaw Lem, og så videre, i dag veit jeg ikke.
Bildet. Modest Mussorgskijs musikkverk Bilder fra en utstilling er i min tradisjon, og det er dette med bildet, i Krakow, ett blikk, og man tror man veit, man danner seg en forestilling uten å ha lest Schopenhauer, at en forestilling bare er en fordom, et førsteinntrykk, uten absolutt verdi, man må gå videre.
Jeg har en forestilling nå at polakker er drittsekker. Ikke dermed sagt at jeg vil mene det i morra, selvfølgelig, men jeg tar dette på alvor og bivåner denne drittsekkmentaliteten blant folk her, som jeg ikke kommer bak, har gjort det med noen polakker, det tok lang tid, videre er dette vel et skall, og bare sjargong, så da ser jeg mer og bak og inn til mennesket.
Bak dette ytre skallet fins en menneskelighet, selvfølgelig, ofte virkelig hard core å nå.