Utsikt

Jeg sitter her på jødetorget og ser ut på folk og fe og her heter det Tajemniczki ogród, ogrod betyr hage, første gang jeg er her. Nei, det er fett med kafeer her, en hel hurv, som vi sier på godt norsk og en plass meget rar og angstpreget som heter Plac Nowy, og jeg snakker. Vel, det ordner seg sikkert for dem som vil det, men her er jødedommen til å ta og føle på og den er ikke politisk korrekt.
At dette ikke er bevisst, er en viktig grunn til at norsk politisk diskurs er så elendig. Vel, jeg hopper ikke ut av det, men jobber med det umerkelig hele tiden og det er her det skjer, dermed, jeg må bestille meg mer å drikke.
Vel, ingen som serverer her akkurat nå, og det er en musiker på nabopuben, Alchemia, og jeg vet ikke min arme råd, der det sitter noen amerikanere ved min side og jeg ser ut på plassen og kontemplerer Polen nå som det er og er ikke god.
Obuwie betyr ”sko”, torebki betyr ”damevesker”, og jeg ser rundt meg her der det å kunne snakke rolig med folk betyr alt.
Musikeren kommer nærmere, det sies at alle gatemusikanter her er sigøynere, jeg veit ikke jeg, det er jeg som bestemmer dette, eventuelt, og fyren er her ikke.
Klokka er 17.45. Cabaret!
Vel, sigøynere og jøder er de folkelige musikerne i Øst-Europa, som tradisjon, her og i Ungarn, videre kommer jeg på en del andre ting og nå er det nok.
Jan Paderewski, verdensberømt polsk pianist, statsminister i Polen 1918, var en rik mann, som Ole Bull, som promoterte Henrik Ibsen slik at han fikk arbeidsvilkår på den nasjonale scene i Bergen 20 år gammel.
På den internasjonale scene.
Her Plac Nowy.