The regeneration of Poland

Inkludering av flere og flere i samfunnet er et trekk i menneskehetens historie, flere og flere blir sett på som mennesker og tatt på alvor. Til den verste krøpling og skurk. Folket, ikke bare de styrende, de med penger og makt.
Det ble en frigjøringskamp, i Europa flokket man seg først rundt nasjonen..
For meg er dette den store linje i verden, jeg tror at Egypt begynte med veldig få som ble ansett som ekte mennesker, så ble det flere og flere og i middelalderen kom det et hierarkisk føydalsamfunn med to samfunnsmakter, den kirkelige og den verdslige, der adelen hadde lojalitet til kongen i systemet og kirken et helt eget hierarki.
Under var bøndene, som en type ”masse”, så kom byborgerne som kraft fra senmiddelalderen og dannet laug og slikt for håndverk og handel, ble tatt på alvor.
Så kom begrepet ”folk”, nasjon, de som snakket samme språk. Kunne snakke sammen, et kommunikasjonsfelleskap, den franske revolusjon var utbruddet, kom alle barn i fedrelandet! Allons enfants de la patrie!
Og folkene frigjorde seg til det som ble dagens Europa, etter første verdenskrig der et stort imperium falt, det østerriksk-ungarske.
Og Tyskland og Italia ble samla før det.
Man frigjorde seg innenfor en språkfamilie.
Polen er et typisk land i så henseende, kom igjen som stat i 1918, som Norge i 1905.
Og det var en overgangstid, fra 1700-tallet med den franske revolusjon, til da, 1918, der Polen fikk en moderne grunnlov i 1793, som Norge i 1918, så kom under fremmed herredømme en periode.
Grunnloven kan ses på som den legale grunnleggelsen av den moderne staten, Norge og Polen.
Vel, nasjonalromantikk på 1800-tallet, mye tilbake til det gamle, se historiske røtter og gamle helter, bli bevisst som nasjon, komme til seg selv. I stolthet.
Bevissthet om at folket har en historie.
Og studier av folket, folkeminnevitenskap, eventyr, man snakka med folk, i høyere grad, romantiserte over det enkle livet på landet og slikt, bøndene fikk hevd i Norge. Den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd. Det daglige brød, Petter Dass. Folkekjær.
Exploitation av andre mennesker ble avslørt og sett på som en uting. Med Hegel kom dialektikken og den ideelle samtalesituasjon, tvangsfri diskurs, mellom mennesker, likeverdig forhold til alle. Der blir fornuften til.
Det der har vært hardt for mange, nedbygging av selvfølelse og stolthet, gå ut på gata og se alle, ikke bare sine egne, i fattigdom og nød, uten sikkerhet, være seg selv. Polsk dikter Zygmunt Krasiński, av adel-slekt, høy byrd, skrev ”The undevine comedy” om folkene som kaster åket av seg og dreper overklassen.
Språk. Belgia som to-språklig, fransk og tysk, for å si det på den måten, grovt, Møre og Romsdal tilsvarende, med vest-norsk og trøndersk.
Grenseland.
Hm. Det er mange språk i verden, i Europa, rare språk, samisk, lituensk, ungarsk, baskisk, keltisk, albansk, gresk, så kan man gå til armensk og georgisk, bare, tyrkisk.
Dem man kan forstå. Jeg forstår skandinaver, uten videre.
Jeg regner med italienere og rumenere ikke har så store problemer. Norsk og nederlandsk er ikke veldig fjernt fra hverandre. På Balkan kunne Jugoslavia ha et felles språk, serbo-kroatisk, som i Tsjekkoslovakia.
Polakker behersker tsjekkisk og slovakisk etter en måned i landet. Tilsvarende russisk, litt mer borte. Den slaviske språkfamilie.
Oppdeling i enheter.
Latin. Romerriket fortsatte på den måten i Europa språklig sett, via kirken som brukte latin. Det romerske språk.
Hva med Romerike?
Nei, ”verdens sentrum” er der du selv er. Det var det ikke i kristenheten, heller ikke i den katolske kirke i dag, sentrum er fortsatt paven i Rom, som det sies, ikke ble bygd på en dag, kong Sverre talte Roma midt i mot ja, godsaker.
Sentrum er for meg mer Sentrum scene, Manglerud Senterparti, en part for Manglerud senter.
Språk. Jeg fikk en gang en god uttalelse, en universitetslærer som sa at fransk er vulgærlatin med keltisk islett.
Hvordan snakket romerne, i Forum Romanum og på landsbygda og i perifere deler av riket. Hvordan ble latin til, og god latin, for meg er latin helt gresk, for å si det på den måten, men litauisk er et eldre språk enn både gresk og latin, sies det, nært original indoeuropeisk, som oppsto nord for Svartehavet, de hadde ikke ord for grønnsaker, altså en jaktkultur. Semittisk er for grønnsaker, den første jordbrukskulturen i Mesopotamia. Gilgamesj.
Vel. Det originale språk, kan være så ymse, men så oppsto språkområder, og det slaviske var flatlandet fra Ural til vest i Polen, ned til Hellas. Thessaloniki. Svartehavet. Słowo betyr ”ord” på polsk, i dette området forsto man hverandre.
Så kom den spesifikke polske nasjon, fra ca år 1000, rundt elva Wisła. Der, her, med Kraków som sentrum der kongen drepte biskopen, martyrlandet for kristenheten i nord.
Så utvikla landet seg som faen fram til år 1600 da det ble klart at landet forble katolsk, ikke protestantisk. Det var det.
Altså, de ble ingen selvstendig nasjon, løsrevet fra enhver annen, som paven og den katolske kirke. Tyskland fiksa dette. Ble sterkere.
Polen var en katolsk nasjon i Nord med sterk tilknytning til Italia, som den dag i dag.
Så den polske selvstendigheten er katolsk, det var den også under nasjonalromantikken.
Gud signe vårt dyre fedreland, har vi i Norge, men ingen sentral sang.
Hm.
Folk, folkespråket.