Fordommer

Det er en interesse i å gå dette opp, og det er meget interessant og viktig, og det du tror folk er ut fra utseende og bakgrunn, for eksempel, min fordom om ”arkitekt” er sikkert gammelmodig og helt fjern, og folk fra Venezuela og Vennesla og fra Bibelbeltet og hva faen som helst.
Medical student, kunstner, koste hva det koste vil, må man bak folks fasade alltid. Prest, en fra Bærum, og så videre, en same, en finne, en frognerfrue, en med fregner, jeg tegner meg på talelisten når det skal være om dette, i vår tid i Norge ikke minst om en muslim.
Forfatteren Graham Greene var bra på dette, han var katolikk, likte ikke å bli kalt katolsk forfatter, ”Har du noen gang hørt om katolske rørleggere?” Men det fins i Polen, det er helt eklatant for meg, der det katolske kommer først i alle sammenhenger, og jeg var på et seminar en gang der daværende statsminister Kjell Magne Bondevik deltok og han kontemplerte det viktigste for han i livet, først Gud, så min kone, og dette er harry.
Og det er klart, det ytre, presentasjonen, fasaden, har en interesse.
”Redaktør av Dagbladet”, hva faen som helst, en fotballentusiast fra Hønefoss, vi spiller roller hele tida, kommer ikke unna det.
En politimann i Kraków gjør jobben sin, som alle polakker, forholder seg til instruks og det er det og slapper av.
En bartender i India.
Men, som Jean Paul Sartre har påvist, man er ikke sin rolle, essensielt, det er det han kalte Vond Tro, Mauvaise foi.
Man kan ikke skjule seg bak sitt yrke eller noe som helst, og ingen kunne si i nürnberg-prosessen at jeg bare gjorde jobben min. Ferdig med det.
Og latterlige informasjoner om en selv, Jeg er Vestlending, jeg er polakk, jeg er Vålerenga-supporter, holder bestemt ikke.
Du er noe annet.