Polen på nytt

Polen på nytt
og på nytt
Det er nok nå, med mas om dette landet, nå vrir jeg vinklingen utover i nytt lende, forholdet til utenverdenen, den slaviske kultur i stort, Europa, jeg ser at verden er en stat og Polen er en provins.
Videre er det en merkelig greie nå, der jeg er i Krakow og hutrer og fryser og skal ut i det internasjonale herfra, noe annet er ikke mulig.
Hot shot, det er engelsk her og turister og russere og hva faen som helst, denne stedbundne sansen som polakker har fått gjennom å ha vært gjerdet inn i mange år begynner å slutte å yppe seg.

Polen siden sist

Full av inntrykk, etter en tur i gamlelandet på fire uker, er jeg tilbake her i dette fremmede landet, i front og tar det som det kommer og finner lite om Polen av interesse på nett, dagsaktuelt, det gjenstår å lese aviser, men jeg har noe info via polakker, jeg tror jeg tror Polen er nydeligere, mer spennende, enn sist jeg var her, i juni, rett og slett, klart en ting er at det er sommer, juli, lipiec, men det er noe som skjer her, som jeg merker på kroppen at de er seg selv her mer, kronekursen har gått enda mer ned siden sist, i forhold til zloty, nå er 100 zloty 250 kroner, mot i juni 240 kroner, i år 2004 var det 170 kroner, dette stiger hele tiden og stadig, så får vi se hvor stabilt nivå kommer, jeg ser polakkene ikke er dumme, de lærer seg for eksempel språk her i Polen Krakow over en lav sko og blir mer internasjonalt orientert.
Polakker er av gemytt innesluttet, de er i sentrum, fra gammelt av, nordmenn er åpne, og vil virke tillitvekkende, slavere tror ikke på deg før du har bevist noe, vist deg tilliten verdig, nordmenn tror på deg inntil det motsatte er bevist, i utgangspunktet.
Det er også i ferd med å forandre seg, der polakker er mer reisende folk og må tilpasse seg der de kommer.
Polen er et gammelt sentrum, Norge er det ikke.
Polen har vært kompakt, presset, men grepet er løsnet og de reiser ut og finner nye venner og lærer og må forandre seg i denne prosessen, de er i Europa og senere verden, en stor folkeblanding er i gang.

Skyer

Skyer "er" bare vanndamp, feil, skyer er skyer, med bestemte formasjoner, som alltid betrakter bare vitenskapen et bestemt aspekt av det den studerer, man kan kalle det den omvendte feilslutning å si at skyer er vanndamp, for vel kan man se at skyer består av vanndamp, men man kan ikke omvendt si at vanndamp er skyer, for eksempel, dette er en logisk feil å si.
Videre er igjen skyer skyer, noe jeg lærte av forelesninger over George Berkeley, filosofen, ved Hjalmar Hegge, esse est percipi, som Berkeley sa, hadde som maxime, det som er er det som persiperes, oppfattes, og vi ser skyer, her fra fly.
De har en uendelighet av formasjoner, som for eksempel kan ligne fjell, og videre en rekke typer dotter oppe i luften, og de ligger på samme nivå i høyde, flate under, så jeg her på min reise til Polen i dag.
De kan klart betraktes som levende vesener, en sky er som deg og meg, sånn sett, litt vitalisme er her virkelig på sin plass.
The sky is the limit, sier man på engelsk, skyen er topp.

Å fly over Polen

Når man flyr over Polen, fra øverst til nederst, som det så fint heter på norsk, ser man det varierte polske landskap.
For oss er dette flatland, ved første øyekast, som gammel kartleser er det meste av Polen grønt, det er det, ikke fjell, før helt i syd. Flatt.,
Og man ser en mengde små innsjøer, i nord, ikke så mange lenger sydover, dette subdeltaet rundt Wislas utløp ved Gdansk er virkelig gammel sump.
Så observerer man bønder, bondegårder, mer og mer lenger sørover, så ser man detaljer, der man spesifikt flyr over, en demning iWisla vest for Warszawa.

I lufta.

I lufta.
Et bilde på sola er at den er som min øyesten, som følger meg hvor jeg står og går. Hva som så
skjer her i lufta der månen er blank og fin, bak, er det nok få som forstår. Flyet henger i lufta men er i fart og bevegelse, en snert nesten i frasparket her, kontemplerer man alt som kan gå galt i kroppen får man ikke gjort mye annet.
Interessant. «Hva som kan gå galt», dersom man tenker på denne flyvemaskinen i sine minste detaljer, det er virkelig det samme som å tenke på mennesket som en maskin, en hjerteklaff kan plutselig ryke, liksom, men dette er ikke slik det skjer, for hjerteklaffen er et rimelig vitalt organ, det skjer bare ikke uten videre.
Jeg hoster over slikt preik, der jeg har peiling på de indre organene med lungene, som er som hugenotter mot katolikker, der de ikke peser, men drar inn luft, en omvendt blåsebelg.
Rett og slett.
For det er interessant, at kraften hos mennesket begynner å dra luft inn. Det er det som krever muskler, puste inn.
Puste ut er å slappe av.
Det kan man si er et nyttig aspekt av det å være lege, tenke på slike ting, lungefunksjonen, for det tenker man ikke umiddelbart på, fysiognomisk fysiologisk er det den som puster inn som ser størst ut.
Puster man ut blir man mindre, man drar pusten, og slapper av, det er det som er greia.

Narkotikapolitikk

Narkotikapolitikk
Hm. Det er interessant å bivåne hvilke stoffer som er forbudt og hvilke som ikke er det. Kaffe ble innført i Europa på 1600-tallet, tilsvarende te og tobakk, øl er gammelt, brennevin nytt, med den industrielle revolusjon, destillasjonen, hasj og opium kom fra Østen.
En kulturs rusmiddel kan ikke uten videre overføres til andre deler av verden, den må dekke et behov. Hasj og Opium har vært tillatt i vår del av verden, ikke nå.
Menneskene burde av samfunnet absolutt anses som voksne, slik at de kunne få prøvd disse fjerne rusmidlene i frihet.
Fjernsyn og filmer promoterer dette, de naturlige stoffene marihuana, kokain og morfin, mange bruker det, som sopp, det ser ut til at noen mener dette skal dempes ned, de tilstander mennesker kommer i på disse drogene er å anse som farlige.
For hvem.
Naturlig drikker vi kaffe og te, ikke fullt så naturlig drikker vi øl og vin, røyker tobakk, jeg tror dette er poenget, at de tilstander man kommer i er noe sunt, dermed må de fullstendig ses på som noe menneskene bestemmer selv om de vil ta inn.

I blodigheten

En og en er stort sett en, det å enes er nødvendig, jaget etter enighet over en lav sko er ikke poenget, men enighet i den forstand at man kan snakke sammen.

Stikkelsbær

Stikkelsbær
hage
med sunt
vett
drikke
av glass med stett
fett

Hage og hus og heim og det er ikke måte på at uti vår hage er skolehagen fra en fjern fortid med rosenkål og ripsbusker og andre poteter og mark og ugress som en voksenopplæring til å ordne dette alene, blant de pene, med og uten grilldress.

Stier

Oslo om morran, søndag, før kirketid, før klokka 9, før klokka 8, nemlig, en virkelighet jeg har litt peiling på, etter år i utlendighet. Søndag ligger jeg ikke og drar meg med dama, drar'n heller helt ut og går ut året rundt og møter folket. De syndige og sure, i regn og tåke, bortover Stenersgata fra Oslo S, til Grønland, forbi Oslo plaza og spectrum, bak Storgata, ved nedgangen til kjelleren i denne byen, der trollene råder.
Bak det som skjer, er folk fjerne i blikket og Trude Instumyhr kommer på puben og skjems når den åpner klokka 12, tour the force gjennom det lukkede rommet, til Frelsesarmeen for mat, til NRK for sex, man vrir og vender på seg, skrur seg opp og ned gjennom dette virkelighetsbildet, fra Aker Brygge til Plata på 10 minutter, greit.
Jeg er i meg selv nå og vitner om dette, der tre mørke menn, unnskyld er du mørkemann? Dømmende? Jeg vet ikke noe om dette, der de sitter med mobiltelefonen hele tiden og sender tekstmeldinger eller taler lavmælt, er de fra Kosovo eller Bosnia eller Afghanistan mon tro, der tre meget mørke som sikkert er fra Afrika,. Jeg har ikke vært der, i disse landene, men bør kunne se forskjell på en fra Vest-Afrika og Øst-Afrika, får man tro, det er et studium verdt.
Gutta, der de går, en og en, to og to, tre og tre, hvordan kom de til Norge.
Nei, jeg bor ikke i Sverige, jeg bor ikke i Finnland, jeg bor på to forskjellige steder, Polen uten negre og Norge med negre, det er liksom feil, for Polen ligger lenger sør, i slavisk område, midt i Europa.
Vanskelig dette her, jeg er pressa til å danse, føle meg fram, i denne ghetto, som er Norge, som ikke er forstått, bare prosentvis, men rent konkret en søndag morran titter de fram, ulvene, i Polen er det greit hele døgnet, for der er de ett folk.
Oslo er virkelig ikke ett folk.
Et resultat.
Normen er baksida, dermed, der må man kjenne mange folk, mangevis av folkeslag, overalt, fra Gambiere til vietnamesere til burmesere til Thailendinger til vikinger og bergensere, Polen er stort sett fullstendig enhetlig, de snakker samme språk på denne flata.
I fjellet et folkeslag som likner samer, i midt, som kalles høyfjellsfolk, highlendere, som er en merkelig blanding av hunder og hester og bison og villsvin og ulver for utenforstående, merkelig, merkelig, mot de landa i sør som ligger der og venter med Ungarn med sigøynere, tralala.
Jeg føler nordmenn ikke skjønner en dritt av dette, for nordmenn skal bare tjene penger og slåss om makta ved valg og tjene penger på å være service-minded i det hele tatt og de reiser til Tigerstaden for å tjene sitt brød og kjøpe sin dop og komme seg opp og fram i verden, slike folk blir forti nedslitte, der de står i hvitt som en nystrupe og gauler på en kaffebar hver morran for de som er kule.
Jeg orker nesten ikke dette derre, disse fisefine jentene som tror de har peiling men som bare etteraper en eller annen nyrik amerikansk-russisk stil og mener det rette om hva det skal være og miljøvern, jeg blir forbanna på disse tøytene, må forstå dem, for det er de som serverer meg morrakaffen tross alt og holder åpent i tide og utide men jeg går på Egon kafe på byporten der man kan få seg en skikkelig hotellfrokost til hundre spenn og jeg spiser egg og abcon og tre typer sild, men ikke med vodka, men dette er godt og billig, skullerusett!
Godt å ha peiling på dette, jeg dumpa innom her en gang og nå er jeg stamgjest, for skulle du kjøpt dette enkeltvis på et skittent konditori hadde det kosta dobbelt så mye.
Ut for å skape stemning, ta en røyk, inn for å spre meg selv, som menneske, ikke som kunde, på Evita espressobar og nå er det nok.
Man kan ikke i det hele tatt få nok dritt her, eller spre nok dritt, der det er penger å tjene på utringning og jeg outer dermed stedet som grelt eksperimenterende på sex-flopp i varmlufta for å tiltrekke seg ekle mannfolk som skaper foruthlet stemning og dårlige forhold og ikke minst er det sterkere lut som må til, men det er for folket og ikke for internett.
Det følelsesløse i denne kaffeserveringa for feiginger og er mot skafottet, rett og slett, men det er sikkerhetsforanstaltninger her, og jeg vet ikke.
Ok. Jeg føler meg fremmed i denne konteksten, dere, mine venner på blogg, men det er greit når man først ser det, et barpersonale skal lage god stemning og holde kafeen hyggelig, nå får dere sparken alle, kule bar-romper er virkelig ikke nok, en som jobber i bar skal være utadvendt og få gjestene til å hygge seg og få dem i tale. Jeg skjønner.
Det ekleste med dette stedet er rompeberget som styrer bedriften, jeg kjenner ikke sjefen, men kaller han henne uansett rompeberget, og de skrur opp husleia visst uten videre i Oslo sentrum nå, og det er virkelig onde handlinger for de som har penger overtar ukritisk, dette er nitrat forurensning, av miljøet i Oslo sentrum, jeg føler smerte.
Bymiljø, en tendens til et menneske kom inn, ha det, klokka nærmer seg 12 og det ordner seg.
Tilt, over dette forferdelige som skjer der folk jobber for ekle rikinger og vi skal ta dem.


Hvem er disse folka
Der jeg fortsatt sitter på Evita Espressobar i Brugata Grønland og får et nytt blikk, det andre blikk, blikk nr. 2, der går det en del mennesker etterhvert denne søndag morran i juli, den 20. og går ikke berserk her, dette er del to i rapporten for folk.
Blogg for folk, jeg skifter navn her med dette når jeg kommer på nett i dag, for det har de ikke her, bare for sjefene, hu som jobba her sa at de ikke har trådløst nett her, men det er for personalet, og det visste ikke hun som jobba da jeg kom for en time sida, nesten. Da ble hun sur, på meg, som opplyste henne om det, for for sånne idioter er sjefen grei og snill og vennlig, sånn er det bare for oppegående jyplinger av wannabeetypen, skal alltid ha rett og er premenstruelle alltid og jeg grynter i mørket over dette kræsjet som gjør at jeg nå ser disse menneskene som jobber her bedre, en kultur.
Klokka er 11.33, måpende ser jeg meg selv sitte her og skrive og ikke surfe, og det inngir god stemning rett og slett, jeg skriver om dette stedet og observerer på sjel, det lysner, også i været.
En jente ved baren med barn, jeg ser hun leser en avis, en gutt i rød t-skjorte nyvaska og lyst hår, med briller, en nerd, nerd 2 dame kommer bort og jobber her, eller i reklamebransjen, dermed lærer jeg litt om miljø og syndighet og smerte og morradrammen og morraknullet som disse folka liker godt og syns er kjempegøy, nei, er det noe fali da.

Oslo

Oslo er byen med det store hjerte Tigerstaden som inneholder Løvebakken og mange grisegutter. Det er merkelig hvor lite variert denne byen er, strømlinjeformet, en wannabee by, der man kommer fra alle kanter av landet for å bli til noe i andres bevissthet, et bilde.
Kulturen fins her, den gjør virkelig det, på kafeer i byens midte, der man prater sammen og prater samme språk, gamle Beckers på Grünerløkka er den brune kafeen, som en platonsk idé, med røykeloven er det andre tanker som dominerer.
For man må gå ut og snakke med likesinnede, i fri luft, der får man mer impulser enn bare fra venna sine.
På en måte er dette stedet det skjer, der nye bekjentskaper oppstår over en lav sko, frigjørende.

konsentrert

ikke for det, Polen er et land i syd for Norge, 38 millioner mennesker, over 1 million av disse er nå bortreist, i andre land rundt 100.000 i Norge, flest i Tyskland, for arbeid, for det meste menn.
Jeg liker ikke dette her, å måtte være venn med så mange, de er på kjøret, venter seg en masse, her og der, flyr hit og dit og veggimellom, på tur, hele jævla tida, jeg føler meg nå med på dette livet i det fri.
Hva dukka opp, jeg liker fra før best den observerende post, på kafé, fra morran, nå må jeg mer involvere meg konkret med mennesker, som virker flyktige, det tenner en smerte.
Jeg flagger ingenting, det er ikke det, det er nokså bra det som skjer, jeg er i vind.

Vegårshei

Last og brast her som en stor bygdeturnering for innlandet.

Kragerø

Kragerø er en by i Norge som alle andre og detaljer kan legges til som at byen er lenger fra E18 enn Tvedestrand bokbyen litt lengre sør og det er en by helt som alle andre byer nedover kysten fra Tønsberg, utafor Oslofjorden til Kristansand, og rundt der pynten Lindesnes er Farsund og Flekkefjord og Egersund og de likner nokså bra de også.
Her er sol og sommer og fint vær når det er sol og sommer og fint vær, men når det ikke er fint vær, er det ikke fint vær, men når det er fint vær er det fint og folk smiler fra øre til øre og har det fint evt fett som faen og storkoser seg over at værmeldinga slo til.

Turister

Filosofen John Rawls har en formulering om kvaliteten på samfunn, om at de må vurderes ut fra hvordan de behandler de som har det verst.
Dette er anvendbart, utfordrende, nyttig, inspirerende, hvordan behandler land sine fanger, for eksempel, sine narkomane, sine fattige, har man dødsstraff, og så videre, dette er en anerkjennelse av empati som forståelse av hvor bra stater er.
Kan man forstå sine uteliggere, sine sinnssyke, sine psykisk utviklingshemmede, nei, her er det mye stoff.
Her anvendes formuleringen ut fra hvordan folk behandler sine turister, det er også en vurdering av kvalitet.
Turister er de ulikesinnede. Rett og slett er de det, om de behandles med respekt, ovenfra og ned, eller underdanig, er et tegn på dette samfunnets kvalitet.
I Oslo er turister utydelige, de er der, men de er ikke der, likevel, de blir vist en del av Oslo som jeg opplever ikke har interesse, så som Holmenkollbakken.
De blir vist Kon Tiki og Vigelandsanlegget og Munch-museet, fint for dem, det plager meg ikke.
Krakow har masse turister, det er en forholdsvis ny greie, at mengder av utlendinger kommer hit for å kikke.
Uvant for polakker at byen her er turistmål. De er ikke vant til det, de friker.
Likevel, de er ikke gode på turister, de tar dem ikke imot med respekt, vel er turister i Krakow gjerne velstående mennesker, i forhold til polakker, flest, og så videre, men det gjengse polske er at turister er noen de kan tjene penger på, det er det.
Ellers er de sett på som en saueflokk og behandla som idioter.
Dårlig stil, dårlig tegn, der ser vi noe som har overføringsverdi til andre trekk ved det polske samfunn, at det er autoritært, over en lav sko, har grusomme fengsler, forferdelige politifolk og vakter i byen og dørvakter, staten bestemmer.
Fremmede folk behandles som kveg.
Nyttige idioter, til nød.
Ille.

Opera

Opera
Operaen flyter på havet. Fri flyt av varer tjenester og mennesker gjennom EU (foto: Jacek Slebodzinski)