Polen

 

Polen
Det er noe vilt skremmende over Polen, fra skog, fra de indre trakter, fra myter og eventyr, fra Wisla, fra fjell i syd, bak, nei, her er masse troll og tusser og undertrykt folkelighet. Masse ligger her og ulmer, med en pen fasade av kristendom og høflighet og tilforlatelighet, det siviliserte mennesket, kultivert til fingerspissene, med vitenskap og religion, dette er meget hasardiøst, det som ligger under er kjempeskummelt, sannheten.
De folkelige forestillinger, drømmer, magi, dans, jeg ser inn i dette først via folkedans og folkemusikk, som er noe ganske så forskjellig fra det kontrollete katolske, der man skal være et syndig menneske og bekjenne hele tida, bekjenne hva da, om jeg tør spørre, ens drømmer?
Om møter med troll og dævelskap og galskap og spontane handlinger uten grenser av ukontrollerthet, av tyveri og fnask og dop og ekle ting.
I bygda Hårsåre har man blot for tida, drar på tur til Krakow, vet ikke sin arme råd, over hvor gode pølser det er her, kiełbasa, nei, det burde man fått til hjemme også, de blir hårsåre av dårlig samvittighet og misunnelse, gilde pølser er ikke det samme etter dette, fy faen! Varme pølser i brød er ikke det samme nå nei, trist, man får en tanke om å se om dette kan eksporteres, disse brune svarte pølsene med så mye!
Dette er ikke for feiginger! Sier Fortriansen til Uhygga, kona, nei, de drar til Karlstad og Arvika og har med seg et lass (til Løten?), ser hva som kan komme ut av det, polsk pølsefest på Bygdom, man vet ikke.
På Heidran gård tar de seg en klonk medbragt og serverer polske pølser på ett brett, det blir kjempesuksess i matfatet, en tilforlatelig tilvekst.
Nei, Polen har god gammel mat, det er nok slik at disse polske pølsene kom først, lenge før pølseskvipet fra gilde ja. Utvanna så det holder.
Så original polsk kultur ligger i maten.
Det er sterkt, de norske pølsene kom sikkert med protestantismen der man ikke skulle kose seg for mye og meske seg, nei, man skulle spise det man fikk på tallerkenen og det var det. Ha det bra. Er du ikke fornøyd med pizza'n vår, eller! Hæ?
Nordmenn skal ikke være til bry, det skal gudene vite, der skal vi passe oss, å gå med lua i handa i Polen, det vil bli lagt merke til, vi er troll for dem og gudsforlatte sjeler og dumme.
Da får de sine fordommer fullt ut bekrefta og skal ta oss, blir hatske, ekle, sjeleglade for at deres ondskap kan kanaliseres til mord på ufrelste.
Krig på kniven ja, det er flere polakker enn nordmenn.

Om jøder

 

Det er tiltrengt mulig å se på folk som folk, dessuten på jøder som jøder og polakker som polakker, og så videre, totninger som totninger, videre arbeiderpartifolk som arbeiderpartifolk, vålerengasupportere som vålerengasupportere, å betrakte en gruppe kan ha en del for seg.
Videre, det er denne forfatterens intensjon her å alminneliggjøre slik objektivisering, vi gjør det hele tiden, vi kan betrakte indianere og iranere og Oslofolk og hva som helst, karakterisere vår nære familie som vi vil, det står oss fritt, dessuten samer og finner og svensker og dansker.
Hva karakteriserer folk fra Revetal? Noe, nei, jeg ser ikke det at noen kan si meg imot her, dessuten er dette interessant, hele tiden, hva er greia med en fra Torino, fra Bamberg, fra universitetet i Tübingen, en fra Novosibirsk, Moskva, vi er alle fra en kontekst.
Man kan ikke betrakte seg selv slik, bare andre. Meg selv er fri, en annen enn det påståtte, jeg kan se på min fortid og ta det i øyesyn og frigjøre meg, jeg kan se bundethet i meg selv, i min fremtreden, det som hindrer min kontakt med andre mennesker.
Ser jeg rigide trekk i meg selv, er jeg fri det.
Så dermed til dette med gruppering, det fins jøder, men det fins ingen jøder, personlig, heller ikke noe som helst annet, i det personlige møtet fyker alt slikt vekk. Prompte. Du må være åpen, ellers vil ingen samtale finne sted.
Da fins ikke sosialklienter eller kriminelle eller SV'ere eller i det hele tatt, du møter et menneske. Det fins ikke kunder, det fins personer i butikken som du må forholde deg til og eventuelt snakke med. Personlig. Mot dette syndes det fryktelig.
Her er jeg i Krakows jødebydel, Kazimierz, fint, yndig, viktig, deilig, opplysende, på ul. Szeroka akkurat spist is på restaurant, ute, der jeg ble tiltalt som turist, på engelsk, av en servitør, før jeg fikk sagt kake, han kunne ikke vite noe om meg, men jeg ble oppfatta som turist, dum turist, behandla ekkelt og nedrig, jeg ble sur, men bestilte, god is, videre et tysk par ved siden av meg, og kelneren snakka tysk til dem og polsk med sine kolleger. ok.
En greie, på turiststrøket i jødebydelen, en kafé som heter Ariel, med uteserving, akkurat varmt nok til å sitte ute ja, greit, jeg fikk blikk for helhet, hus på andre sida av plassen her, hei, dette er en plass, selv om navnet er et gatenavn, den brede gaten, ul. Szeroka, og vi er i Kraków Polen, Polska, men ikke for det, dette er virkelig viktig, folks, for her er rasismen innebygget, du snakkes ikke til som menneske, men som «turist», uten videre, det er nazi.
Hadde jeg vært polakk, ville jeg svart på polsk, muligens, men ikke sikkert, for dette var ekkelt videre kan jeg ikke noe for det annet enn å si noe dritt om dette spøkelset her, dette er horror.
Slik er polakker, de skiller skarpt mellom sine egne og andre, og det at han prata engelsk fungerte som en ren test. Han ville ikke ha noe av mitt eventuelt prøvende polsk, som mange andre liker i dette landet, neida! Du er værsågod ikke polsk hvis du ikke er som oss!!! Enten eller.
Da kan man skjønner hvordan jøder hadde det under krigen, du var utdefinert i utgangspunktet og hadde ingen rettigheter uansett hva du sa. Dø!
Nei, jeg ser dette er mekanismen, da som nå. En objektivering av den andre.

Sorry

 

Det er meg en greie her på nett å ikke si for mye, noe som kan støte folk, så jeg har en greie på tunga som jeg ikke sier direkte, dermed sier jeg noe annet, nemlig at i Polen gjelder det å være patriot, videre er det jo slik i Norge også, men ikke alle steder er det like viktig og interessant, bortsett fra noen fotballag, ikke landslaget, men Vålerenga og Brann og Rosenborg og slikt og Start, det er ikke Oslo som støtter sitt lag, men Enga, sentralmakta driter i slik lokalpatriotisme.
Nei, patriotisme er for undertrykte mennesker og grupper, i Europa, de polske patrioter har lang hevd og historie, som i Norge, vi vil vinne, under krigen, og så videre, det er ikke patriotisme i England og Tyskland, men i Irland, men meg bekjent er dette mest på fotball for tiden i alvorlighetsgrad, videre er det patriotisme blant små land i Østeuropa og minoriteter som ungarere i Slovakia for tiden, nei, man ser.
Polen og Norge ses dermed som havende fundametalt lik historie de siste to hundre år, da nasjonalromantikken blomstret begge steder på 1800-tallet under fremmed åk, da fikk begge land en skikkelig nasjonallitteratur som nok hadde stor betydning for at nasjonen frigjorde seg seinere og konstituerte egne stater, for Norge Wergeland, videre nynorsk, men ellers har det seg slik at den polske patriotismen er sterkere enn den norske for tida.
Det polske folk har vært MER undertrykt enn det norske, og den polske patriotismen i eksil på 1800-tallet antok meget ekstreme trekk, man skulle dø for sitt, land, for frihetens rike, videre en ren messianisme, at dette var Guds vilje at Polen er det viktigste landet i verden som skulle gjenoppstå i himmelens rike og gi alle verdens folk frihet.
Og det har vært perioder hvor polakker direkte har vært utryddet, som under andre verdenskrig, slik var det ikke i Norge, nordmenn kunne greit overleve dersom man ikke involverte seg i krigen da, så ikke polakker.
En gradsforskjell, muligens, men det er klart at Polen er flatt og lettere å innta og kontrollere enn det fjellete Norge, her kunne man gjemme seg bort mye lettere før i tida, det har gitt trekk til den norske nasjonalkarakter, selvfølgelig, videre er det mye å si her.

International area

 

Det er en fri flyt i meninger overalt, men det er forstokka meninger for det meste, det er nasjonalistisk dritt i alle land, i England, Tyskland, og så videre, meg bekjent er det slik. Å være internasjonal vil si å være nær til der du er, ikke å leve utenpå dette drittet, ta det inn over seg og forholde seg til det, her i jødebydelen i Krakow følte jeg dette enormt forferdelig nå, jeg satt på en benk og så et jødemonument og turister og i det hele tatt noen guider og busser og se om ikke noen kan skjønne dette nå.
Israel, hva er det, et vepsebol for norsk debatt, for verdens dritt, men det er ikke meg som er jøde, heller ikke polakk, eller verdensborger, nei, jeg er meg selv og vil snakke med deg. Til enhver tid, i kommunikasjon, nettopp lest om den tyske og russiske delen av Polen fra 1795 til 1918, da det ikke fantes noen polsk stat, det er interessant og opplysende for gemytt og generell historie i det hele tatt, Krakow lå i den østerrikske delen, men ellers har jeg det bra.
Poenget er å forstå for fremtiden, ikke for fortiden, det er klart at disse stater, Preussen og Russland var interessante foreteelser for sin tid, 1800-tall, videre var verden i en rivende utvikling på den tiden, men ellers er det nå det gjelder, det er greit at Polen ikke fantes da, og de husker dette kollektivt, på en måte, men so what, det er ikke fiender på samme måten som før, æda bæda.
Polakken i dag er mot Russland og skeptisk til EU, på ren historisk basis, så dumme er polakker flest, for tiden, men det skjer forandring, det er reising over en lav sko og folk lærer seg språk og ser selv dette som skjer, en regionalisering av verden der EU er det naturlige siktepunkt for Polen, en integrering mot vest, der Russland er en region for seg selv.
Polen tror liksom det fortsatt står alene mot umulig overmakt, dette er kampsonen.

Tilbake i Polen

 

Ok, her er jeg, ser folk, ser det som skjer, ser dette været, som er varmere enn i Norge, 20. september, when, jeg ser meg om og ser meg om mer og det tar tid å komme hit denne gangen, ikke som lut og kaldt vann, ordentlig.
Jeg har vært her og der siden sist, 13. august, blant annet i Sverige en uke, orientert meg og blirr var en del connexions jeg ikke før ante eksisterte, der Baltikum er hav som binder, ikke skiller.
Litauen er det trollbundne, dit må jeg, om ikke lenge, Vilnius, hotell, fett.
Litauisk er det opprinnelige språket, for oss, det indoeuropeiske, fra nord for Svartehavet, der er denne stammen som laga språk, det er Litauen, rett og slett, slik må det forstås og betraktes, Litauisk!
Det må jeg lære meg, det er nødvendig, da klarner alt.
Oppesen, en frontfigur kom inn, en jente, men hun gikk med følge, greit, sånt skjer, men dette er en observasjon, fra kjeller, fra under gatas overflate, San Francisco Cappucino, ul. Karmelicka, hei.
Jeg ser en sjofelhet blant polakker med dette, de tror de er meget viktige og snille.
Videre, på gata her er det ikke mange folk, søndag.

På vei til Polen

 

Og igjen skal jeg til Krakow, om to dager, og er redd for alt og flyturen og i det hele tatt og lande i et surt land med skeptiske mennesker som ikke vil snakke med deg, uten at du er som dem, uten at du er enig med dem, uten at du diskuterer som de har vett til, paranoid og jævlig overfor alle andre, ikke minst Russland og så videre og du må bare se hva du kan gjøre, jeg nekter å gå med på dette, da får jeg problemer.
Polen er en rus, rett og slett, og en bakrus, videre er Polen kompakt, alle mener det samme, om det meste, merkelig sak, slik var det ikke før, et samfunn hvor meninger brytes, nei, dette er ille.
Jeg kan ikke gå god for dette, må gå til litteraturen, som ikke er sånn, nei, fra nær fortid, der er nasjonen problematisert, ironisert over over alle støvleskafter, rett og slett, jeg ser dette er fint.
Ja, her er glatt, her er ekkelt, her er dårlig stemning på gata, de ser på deg som polakker og det er det, de har problemer.
En paranoid kultur, er diagnosen, her må jeg sette inn støtet.
Paranoid schizofreni er en klassisk diagnose i psykiatri, den er regna som meget vanskelig å behandle, men hør bare, det er noe her i Polen som belemrer, dette med å være polakk, dermed er dette første target, hva vil det si å være polakk, jeg vet litt om dette, dersom du ikke sier du er polakk, i Polen, vil du få det mye lettere, gir slipp på din identitet og stolthet og historie, blir menneske.
Jeg ser til et menneske på gata her, ser det smile til meg, rolig, så kan vi prate sammen om dette og hint, før det gjemmer seg bak det polske, det er det vanlige, få polakker i tale, det skjer bare litt, så kommer konfrontasjonen da går man i spinn i dette landet, politisk og i det hele tatt, ironiserer man over landet til polakker går de i totalt forsvar, det gjør ikke nordmenn.
Vi liker å bli sett av andre, vi er interesserte i andres meninger om dette landet, først europeere, får vite at pakistanere kaller nordmenn fiskeboller, dette er morsomt og interessant, vi står vår prøve og smiler og ser en kulturkonflikt som kan jobbes med her, sterke mannlige pakistanere i Norge som ser på nordmenn som sveklinger, greit.
Vi lærer, det gjør ikke polakker, pirker du i noe polsk gemytt setter de seg på bakbena med det samme, du blir totalt slått til jorda, det har jeg opplevd gang på gang, ha ha ha.
Så man må være forsiktig, fintfølende, inntil fingerspissene, jeg ser meg selv glise da og blir mer tålmodig, hør på dem! De kvitrer! De er som tanter for sitt land og skal forsvare det uten hemniger til enhver tid, patetisk så det holder, man må ha godhet for dem. Hei.
Så da kan man se, se videre, det er Norge i øyeblikket, med også her mange dumme folk, må vite, vi ser inn i noe det er vanskelig å snakke om, kjønn, der det i Polen dreier seg om å være galant overfor damer, høflige inntil fingerspissene, det gjaldt her før også, vi er frigjorte fra det, dermed er vi kommet lenger enn Polen på kvinnefrigjøring, rett og slett, Polen er meget gammeldags i så henseende, nei, jeg vet at dette er problematisk å forholde seg til her er mye å gjøre, her gjenstår en masse arbeid, man skal ikke kødde med dette nei, mannfolks nedlatende holdning til «det svake kjønn» i Polen, det er pervo.
Slikt ser man jo i Norge også, her, blant gammeldagse mennesker, det har fått en renessanse, rett og slett, den underdanige kvinne som snakker om «min mann» og slikt og bare passer barn og er røyer og tullete og i det hele tatt hønsehjerner og overlater alt til mannen og ikke er selvstendig.
Jeg vet, det er sånn, man skal gjøre alt for kvinner, passe på dem, beskytte dem, da blir de blide, i dette landet, her og der, jeg føler dette er viktig.
Et troll kommer opp i meg, dette er reaksjonen, være galant overfor kvinner, dette er selve det onde, vet jeg, dette er nasjonalismen, paternalismen, vi skal hjelpe deg, og så videre, man er ikke direkte mellom selvstendige mennesker, nei, over en lav sko ses denne tendensen, der må man jobbe, der er arbeidsfeltet nå.

Valg

 

Når den rødgrønne regjeringen nå har vunnet valget, dreier det seg om å planlege for fire år. Media stresser noe forferdelig, det skal man ikke la seg påvirke av, videre er det nå det dreier seg om å bare slappe av, puste ut.

Valgkamp

 

En uke igjen til valget i Norge, det er viktig. Høyresiden vil ha en sjef, venstresiden vil samarbeide, også over partigrenser, her fins lydhøre ikke autoritære mennesker, tar folk med på råd. De Høyre-flinke er kvakksalvere, og noen idioter stemmer «Venstre» som er et borgerlig parti som vil ha makt og stoler på sjefen. «Du er sjefen» kom de med som slagord for et år siden, nå er Sponheim sjefen, en dott.
Nei, borgerlig politikk er å overlate alt til sjefene og håpe det beste.

Brød og sirkus

 

Underholdning, for nervene, underholdning i kjøpesentre, valium for å dempe angst i kulturen, og så videre, fotball for fedrelandet gikk i dass i går, bra, nei, dette landet suger.
Porno is all there is, sex og sprit og dop, sex & drugs & rock'n roll, «gøy», folk skjønner ingenting og driver rundt uten mål og mening, havner på kjøret i en meningsløs kultur.
Det meningsbærende, hva er det, det er noe som heter kunst, litteratur, politikk, det er sang og musikk, det er dybde og samtale, det er likeverdige folrhold, menneskelighet, fornuft, bygge en fremtid sammen, liv.
Kulturløse barbarer er nordmenn, som bare er på pengeforbruk, frp og dritt, nei, jeg ser tomheten lyser av folks øyne, i desperasjon etter sannhet

Rett

 

Når man ser på nerven i folks bevissthet, dreier det seg for tiden om en klagesang, uførløste stemninger, frustrerte forhåpninger, dårlig øl og manglende kontakt med andre mennesker, der man ikke kommer til klok samtale, bare til utvendighet, da degenererer også offentlig samtale til bare å dreie seg om penger.
I fred og ro kan man i stedet for få kunnskaper om realiteter, om hva som skal til for å hjelpe venner i nød, her er det en tørst om rettferdighet, som er greia for to jeg kjenner, de er ikke i noe annet.
Salige er de som tørster etter retferdighet, står det i Bergprekenen, jo ja, visst, men dette med rettferdighet, det er en gjensidig greie, hva er rettferdighet, temaet for Platons dialog Staten, ingen enkel sak, det å oppnå rettferdighet for en selv er ikke mulig, det er en erfaring, at man får lønn etter fortjeneste, beklager, the kafka experience, du kan ikke forvente skryt.
Utakk er verdens lønn, norsk, det er riktigere, i erfaring, man er i vånde og griner.
Det dreier seg heller ikke om å ha rett i en diskusjon, da kommer man ikke videre.
Her er nerven ja, i vår tids bevisshet, alle skal på død og liv ha rett.

Legedom

 

Fordi Polen er en trist stat, trenger ikke Norge være det av den grunn, trenger ikke høyresida vinne valget, nei, vi er unik vi i Annerledeslandet og bidrar til verden og skaper fred i store trekk av denne enkle grunn der vi er uavhengig av makta overalt hvor vi ferdes der vi snakker med alle.

Norge Polen nok en gang

 

Nei og nei, det norske er så bestemt nå at det halve kunne vært nok, markert landskap overalt, det gjenspeiler seg i det norske språk og polakker skjønner ikke bæret. En øl, ølen, de fins ikke i polsk, de sier bare øl, og det er dårlig stell med deres nøyaktighet på det feltet, jeg vil ha øl, tyskera har ein Bier, bitte, dette er mer likt, ja.
Kein bier? Nei, det er ikke det det dreier seg om, tyskerne sødmer seg om munne mens de drikker, polakkene slurper og søler, også drinker.

Danm

 

Når man ser gjennom det svenske og polske til det norske er det meg på hjertet å ta for meg det danske en smule, som ikke er det samme det heller, det er flatt, hvitt, i forhold, sjø, vann, hav, dette Vesterhavet er ikke i Polen.
Jeg ser til venstre og høyre i Ringkøbing Fjord, på en måte til Hvide Sande, der jeg var på måfå en gang og bruker i øyeblikket der det var jazz på lørdag på torvet og to pilsnere i en snor rundt galgenfrist bak tubaen og trommene som lynte.
Danmark er tett befolket, det er Polen også der det er folk, og Skåne, det norske er grisgrendt, ingen tvil om det, et stort land.
Danmark er Danebrog verdens første flagg videre en sødme som er utysk og ikke hollandsk, det å distingvere stater i EU er meg på hjertet nå der Slovakia forbyr det ungarske språket og det er krig.
Jeg er ekkelt behandlet som ikkenasjonalist for tiden overalt og her og der.