Ny

Nyorientering som følge av finanskrisen skjer her og der. Tenke fremtid er poenget, man kan heller ikke forandre over natta.
Børs. Kapitalakkumulasjon, vi trenger mye penger til investeringer.
La oss si staten vedtok å bygge NordNorgebanen, til Tromsø, og Kirkenes, som den Transsibirske jernbane, det vil stimulere næringsliv i nord.
Narvik er på tale som utskipningshavn fra Kina til USA.
Verden henger sammen.
Sånn. En måte å tenke på er å begynne med seg selv. Lage solide personlige nettverk. Det er ikke bare å få seg en jobb. Det holder ikke.
Hva holder. Begynne med deg selv og dine personlige relasjoner. Tett. Bygge stein på stein. Ikke akseptere annet enn menneskelighet i forhold. Likeverd. Utvksling, overalt.
Ikke la deg utnytte, utnytt ingen.
Ikke la noen vurdere dine kvalifikasjoner, jobb.
Dermed ses fremtiden.
Hvis noen tror de kan tjene penger på meg, slutter jeg, jeg gjør ingenting. Trivelige arbeidsforhold er et krav. Et absolutt krav. God stemning.
Exploitation. En smart kapitalist som forsøker å lure folk til å jobbe, faller på steingrunn, man kan ikke kjøpes opp.
Da har man en solid basis.

Norsk mentalitet

Ofte er det sammenliknende studier som viser et folks mentalitet. Norge er et konkurransesamfunn, Polen er det ikke. Nordmennn viser seg frem, polakker jobber. Nordmenn er opptatt av å bli likt, polakker jobber og lar jobben vise dem frem.
Dermed er det et krav i Polen om å gjøre jobben din godt. Trynefaktor eksisterer ikke i Polen.
Nordmenn er sleipe, polakker er smarte.
Nordmenn forsøker å lure deg hele tiden, skape et bilde av seg selv som er bedre enn det det er, videre er det slik at nordmenn i samtale med andre prater i reklame for seg selv, løgn og bedrag, nordmenn blir dermed ofte mistrodd.
Utlendinger mistror nordmenn. Greie å snakke med, men det er det. For det er ofte ikke hold i det nordmenn sier, de lover for mye og slikt.
Ettersom nordmenn nå er blitt mer kjent med polsk kultur enn før, ser det for ut meg som nordmenn oppfatter polakker som snodige.
Jeg oppfatter polakker som innadvendte, vanskelige å komme inn på.
Ok, denne relasjonsbyggingen er dermed interessant, for man kan begynne å se verdifulle trekk fra begge kulturer, og feil, dårlige ting.
Skulle jeg se helhetlig på dette, ville jeg være meg selv og stole på folk på følelsen, polakker og nordmenn og hvem som helst.
En syntese mellom en utseende-kultur med trynefaktor og reklame, kontra en arbeidskultur, må være kontakt.
Læring skjer ved innvielse.
Polakker er rimelig lette å parkere, for de lider til dels av en hysterisk personlighetstype, de er lette å lure, bare snakke til dem bak en søyle, se ned, og si ting til andre om dem, for polakker er forferdelig sladrekjerringer.
Yo!

Om det barnaktige

Ofte er det slik at man havner blant barn, og voksne som er som barn. Bare. Det å omgås barn er lett. Uansett er man seg selv. Skape et forhold.
Det er ikke noe poeng å være voksen eller være som barn. Bare kommunisere, som vanlig. Altså ikke bli som den du snakker med, heller ikke hardnakket holde på det man mener man er. Fritt.
Barnehagetanter, jordmødre, mener de har peiling på barn.
Fedre og leger og slikt er ovenfra og ned overfor barn, dikkedikk og greier. Hva er dette for en kropp? Løfter sønnen opp, og så videre, shit.
Se barns lek. Videre se dem som slu, grinete, ut fra bakgrunn, der de ikke blir sett, forstått, behandla som drittunger, nesten som svensker eller arabere, tics kommer, og adhd.
En flyt i bevegelsen mellom voksne og barn, i et samfunn, der man er hverandres produkter.
Stillferdige voksne får motsatte barn.
Hyperintellektuelle foreldre får idrettsbarn, eller børsfolk.
Et samfunns produksjon, kan kikkes på på denne måten, en bestemt karakter får motsatte barn, som blir avvist, for det oppstår konkuranseforhold, der forelderen føler seg truet av et barn som skjønner og kan mer innenfor egen virksomhet.
Før i tida fulgte sønnen ofte faren, og dette er spooky, nå er det mindre av slikt, friere yrkesvalg. Bra.

Hat

Når man ser på folks væremåter, i forskjellige land, er det meget instruktivt, det å ikke forstå et annet menneske er vanlig, det kan ta masse masse tid, og folk gjør det lett for seg da, i stedet begynne å hate.
Som flink vil jeg da se dette an, de jeg ikke forstår, er fremmede, ikke noe annet, jeg er dum når jeg ikke skjønner et annet menneske.

Polen

Når jeg nå for n'te gang skriver artikkel om Polen, er det meg på hjertet å si at Polen er fremmedfiendtlig.
Kvalitet, kvantitet, det er så sært her at det halve kunne vært nok, for å si det mildt, man snakker om det som skjer på TV og i aviser og ellers har man det bra og prater internt. Steike!
Man prater ikke om noe inteessant som man kan plukke opp, no way.
Okay, hva gjør man da, man har ikke noe mer å si, samtalen stopper opp, samtala, og Gud vet for hvilken gang slutter man å lære, man er ved en mur. Hva for en.
Man hever blikket, lurer, hva er nå dette for noe merkelige greier, de kvitrer som fugler, jentene, og gutta er som bjørner, bikkjer, dyr, men dette er gemytt og hva de snakker om er viktigere, et naturland, flatt, ja, ja ha, jeg ser dette og kjenner dette igjen fra Norge, vi snakker som dyr vi også, men vi er ikke dyr, og det er ikke polakker heller, men en søtladen stemning brer seg her, som er patriotisme, så det holder, på polsk grunn, og hva faen.
Ok, dette er locals, bra begrep, et lokalsamfunn som dyrker sære og spesielle interesser, men den polske diskurs er en annen enn den norske.
Polsk riksdag, ser vi nå, der presidenten og statsministeren krangler, ikke bra, latterlig, sett med våre øyne, men polakker tar seg bare dette ad notam, og trekker på skuldrene. Her er det noe, det individuelle i Polen står uhyre sterkt.
Publikasjoner, for millioner, jeg ser på TV og skjønner ikke en dritt, og ser noen morsomme reklamesnutter, det er skikkelig gode greier, ofte, husker spesielt to, som er kjempefine!
Med skikkelig deilige ting, humor og innsikt, her kan de boltre seg, polakkene, og erte polakker, der er et frirom.
På et reisebyrå sto det «Naboen din har flere stempler i passet enn deg. Hva gjør du med det?».
Skikkelig artig, og vi ser at på kommersialismens alter er man herre i eget hus, kan være seg selv. En tiger kommer i meg når jeg ser nærmere på dette, dette er fine greier, skikkelig trivelig.
En polakk erter alle. Et brak når jeg skjønner dette, de erter fremmede og seg selv og tar ingenting på alvor, meget nydelig.

Det Polen jeg driter i

Det kan være mye i dette landet som ikke har interesse, det kan man gjøre kål på, rett og slett, videre er det slik å forstå noe her som virkelig suger, det er feil å si at det er katolisismen, for den kan jeg relatere til, ha kontakt med, for den er historisk interessant.
Det som virkelig ikke har livets rett her er det innadvendte, det lukkede, det bedrevitende, det er ikke bra, det må bare vekk, det selvgode, som er så ille at man nesten ikke har ord for det, det som virkelig er nasjonalismen og fremmedhatet.
Ok, jeg må der bare ta tyren ved hornene, si det direkte, at disse polakkene som ikke kan snakke annet enn polsk eller ikke vil snakke med andre enn polakker, bør settes i fengsel. Det er de fleste, jeg mørner av det, sovner av det, blir trøtt av det, men nå ser jeg, få disse folka vekk.

Troll

Trollfjorden suger seg innover i Lofoten, en turistattraksjon, rette fjell opp på alle kanter, videre fins det troll i berget det blå, som sprekker når sola renner, etter myten, det er til å ta og føle på dette her, gamle griser sprekker ikke fullt så lett, er min erfaring.
Det suger i min mage, men jeg har ikke lyst på is, ikke noe i det hele tatt, spiser lite, det går helt greit, men ellers ser jeg troll på en pub, troll som sikler, på damene, alle, rett og slett, blir hemningsløs jo mer han drikker, kåt, som det heter på fint, og sparker seg fram etter den første og beste og vil spandere en dram, men blir avvist av moderne kvinner som bare rister på huet.
Nei, han sparker så øra flagrer og setter seg ned med en jente som sitter og leser en bok, hun smiler til han, men han bare maser så hun må vifte han vekk, eventuelt få ham kasta ut, dette trollet ser dermed ut som en olm okse, nå skal han virkelig ordne seg dame! Og det fort! Men han går på veggen og slår seg stygt, blir henta av legevakta og innlagt for natta med hjernerystelse, og brekker seg om morran, for han er skikkelig fyllesyk og hatt hjernerystelse, tablå!
Han tar seg til hodet, ser seg om, ser at noe har skjedd, han er ikke den samme, men dette trenger ikke å bli solskinnshistorie av den grunn, for bare han finner flaska, vil sikkert alt ordne seg, en gang fikk han blodstyrtning, men det hjalp ikke mer enn noen dager, så var han i gang igjen, men når sola renner har han alltid skikkelig fylleangst og det hjelper å lese en bok og gå på Blindern, for eksempel, studere et fag.
Nei, mange nordmenn er ukultiverte fjols på by'n, fortsatt, kan ikke slappe av, og man skjønner at her må noe gjøres, tas tak, på hvilken måte da, nei, man begynner å snakke om dette, rett og slett, om ubehøvlet opptreden, kjenner noen troll, må ligge lavt, videre er det slik å forstå ikke helt lett, for troll kan ha mange bra ting ved seg i edru tilstand, de er i en prosess, og kan være morsomme, til tusen.
Katten og musen, hundre tusen, man kan alliere seg med troll, de kan være gode i personlig samtale, en og en, man ser at de er politiske fantaster, også, rett og slett, har satt seg noe i huet, er temmelig enøyde, på dop og i fylla, gir seg i kast med kvisten og henger seg i den og har sære meninger som få, dette er til å få forstand av, for de er ekstrempolitiske bare for å gjøre seg interessante, i den ene eller den andre retning, dette funker sikkert, tenker de, da vet man hvor man har meg, dette får meg på rett kjøl, der en politisk ideologi gir meg bein å stå på, bein å gå på, noe jeg kan snakke om til enhver tid, gnåle på, for da blir damene så kåte, en skikkelig rett-troende! En mann med konsekvens!
Jeg ser syndromet, man kan ikke diskutere politikk med dem, da blir de skikkelig fisefine og liksom myndige, vet det meste, nei, slikt styrer man unna, og legger ikke opp til konfrontasjoner her nei, tar dette fullstendig med ro, da går lufta ut av ballongen, kvinnelige troll, det samme, nei, her er det mulig å gå opp en fornuftig vei, begynner man å tro, drive terapi ved å snakke om helt vanlige ting, paranoid-politiske synspunkter får man bare bære over med, blir de for masete, får man bare gå, jeg skal i møte og slikt, videre i denne formen man er i da går det rolig for seg, man aner at disse vil brenne seg ut, og komme til fornuft eller dø, man kan ikke bruke all verdens tid på dem.

The dream process

Often, when I am ill, I cannot sleep. Seldom I cannot eat, but it happens. Some years ago I slept little, and then I could happen to sleep at the tramway and such places. Fell into sleep, to the dream world, for a couple of seconds, not always remembering the things I saw there.
The process of sleeping, going into sleep, can be gradual, when dream pictures come, and strange landscapes, mostly cities, for mye part, places I have never been.
When this happens, I relax, and feel sleep comes, or can come, I am nearer sleep then when ordinarily awake.
What kind of pictures you get in that kind of state is individual, I guess, formerly I got other pictures, worse, of hell and that kind, dirt, mud, trash, excrements, a huge sump of excrements, some 15 years ago.
I saw deep shit, I can say now, in the world, now I see new landscapes. Good. Cities, and also the countryside.
So then is dream, when you are there, not realizing that you are asleep, congruent everything, you make fairy tales where anything can happen.
Formerly, for me, a bit movie-like, quite often.
And before that I dreamt of murder, with laser-weapons, and so on. Pictures.
So developement is there, regaining of these old, former dream-pictures and landscapes is important, to say the least, problems that are you. Was.
Now I often dream of wasting time. Interesting. I can be more dedicated to important things than I am. Surely.
I go into strange landscapes, and get lost. Can't find my way back. There.
This monster I can see now. Get rid of it.

Polish warmth

Often, we are sitting round tables, talking, of everything, like a mystery, yeah! Here you are not nervous. They are interested in your opinions, of what you will, the cooperation is always present.
Take a look at the child side! Take on me! We are contemplating new music structures, both ancient and modern art and philosophy and politics, so be it.

Det intellektuelle Polen

Ja og nei, Polen er meget merkelig, høyst oppegående på et nivå, helt idiotisk på et annet. Man kan bøye seg for dette, videre reise kjerringa for det andre, det som vi på godt norsk ville kalle bondsk, på en måte er Polen ikke på noen måte et avansert land.
Man leser mye i Polen, i Krakow, interessant, til å få forstand av, hva snakker de om da, hva preger deres diskusjoner, autoriteter. Lærere, forfattere, filosofer, politikere, de som setter dagsorden.
Lech Walesa sa under Solidaritet-tiden at intellektuelle var vanskelige, for de brukte for lang tid på å komme fram til det han selv skjønte med det samme. Minneverdig utsagn.
Intuisjon er fine greier. Men man må kunne argumentere for sine standpunkter.
En intellektuell er et menneske som prøver å belegge sine påstander.
Ok. Mange sånne fins i Polen, man må regne med at de har lært seg en teknikk for å finslipe sine argumenter. Bra, inspirerende.

Polish is a different language

Often, I guess, I flirt with words. I can play with English and German, talk these two languages. Easily. I master them. Not French, not Spanish, not Greek, Finnish. But a little. Joy
Polish is for me not that kind of language. Polish is more a game, for the time being, a system, difficult to understand, and so are Polish people.
They think in a different way, let me se, take a couple on a pub. The man drinks beer, the lady tea, that's the ordinary. In Krakow.
We are then seeing a special form of relation, not to be seen in Norway, extremely seldom.
Ok. Beer. Is this important? Yes it is, for the sake of understanding former times, in Norway for some years ago women drank small beers and guys big beers.
Man's horror, from ancient times, and this one has to absorb here.
Poland is old fashioned. But, under construction, for the future.
So, into the more specific things of this, Polish is absent minded, I feel that, they are not discussing what's in front of them, only abstract matters.
Discussions are theoretical.
This has to do with security, they are not bothered by the weather, as much as costal people, in Norway and Western Europe, we go fishing, have to oppose weather always.
Ok. This is difference from nature.
To gain food, you have to cooperate with other people, organize agriculture, and so on, go on and build a boat, fetch fish from the sea.
So both Polish and Norwegian are cooperative languages, like all.
There we can start, this is common, talk about future, how to get food, money, houses, and so on.

Serving

When you are visiting a country you don't know, it is interesting to see yourself in it, as a person not knowing much. So, to see yourself as poor, as idiot, is very futile, of course, for a second. But then, just solving the question of security, I wish not you to be nervous, so to speak, it is not the thing that feeling sucks, but, for the sake of listening to the tragic flirt of other people, I realize that you are not wanting much of shit from nobody.
In Poland, people are very dirty in their nationalism, this is bad, this is the world. Very many people are like that, serving the nation and their religion, not themselves.
Sorry, I have no words for that.
This is my thinking of such things, but thing is, that everyone is narrow minded, in a way, we have all blind spots, in our way of seeing everything. Sorry.
Polish people are not better or worse than anyone, but, to say the least, I will not forget anything of my past, I will not be polish or norwegian or anything, like a slave, I willl try to meet people always.

Piotr Skrzynecki

Piotr Skrzynecki
En legendarisk figur i Polens underliv, levde i en kjeller og lagde cabaret, en fyr som alle kjenner her i Krakow, selv om han døde i 1997. Alle. Alle vil sitte ved hans side utenfor puben Vis a Vis, ved markedet i byen, og ingen skjønner hva dette betyr.
Denne kultfiguren, med en magi så det holder, er meg på hjertet nå, hva var det han drev med, hva var fascinasjonen, meget folkelig, sies det.

Kan man snakke med polakker?

I park, på T-bane, på skole, på gata, på pub, i butikker, på kontorer, på reisebyåer, nei. For de inviterer ikke til samtale, de kommer bare med påstander og manifester, udiskutable, av premenstruell type, meget ille.
Påståelighetens folk, der det ikke foregår diskusjoner, bare kamp for et standpunkt.
Det ser man nå, når statsministeren og presidenten ikke er enige, da kan de ikke jobbe sammen, diskutere, finne ut av ting, lage kompomisser, det holder bare ikke, de krangler hele jævla tida. Trist. Handlingslammelse på en del ting i Polen da, på topplan.
Jeg er vant til å snakke om emner, for å diskutere, finne ut av ting, diskuterer en del på internett, og det er gøy og viktig, opplysende og utviklende, komme til nye standpunkter og i det hele tatt.
Man møter jo sånne påståelige folk i Norge også, (Noreg), manifesto folk som bare snakker i store bokstaver og sånn er det bare, og så videre og så videre, Umuliussen 1, 2 og 3, minst, som ikke har noe for seg, skal bare stå og falle med sitt standpunkt.
Og de er typisk selvrettferdige, tåler ikke kritikk.
Som polakker, de har liksom «integritet» og «hardt tilkjempede standpunkter» og slikt, er ferdig med å være drittunge og søke, funnet en fast form (seffern).
Gammeldags.
Men klart, det forandres dette også, og før kunne man være kommunist, det kan man ikke nå, og så videre, og ved hvert valg siden 89 har det blitt ny regjering, mye har vært prøvd, det skjer noe, en utvikling.

Det Polen jeg kjenner

Fra før har jeg et bilde av Polen jeg først nå ser her, det kan kalles noe som likner tøft. Det er noe annet enn jeg har skrevet om hittil på bloggen, det er det kulturelle Polen, som er spesielt, ikke likner noe annet i verden.
Hva er det, det er et resultat av Polens historie, samfunnsforhold, dette er et bondeland, der 15 prosent jobber i landbruket, videre er det borger, som passer på landsbygda, det er byene. Store hull i landet, for å betrakte det slik, det er som om disse byene lever totalt for seg selv, fra gammelt, det er forstyrrende, men det er sånn det er, bønder og byfolk er totalt forskjellige og ser hverandre ikke, de kan ikke snakke sammen, dette er et Polen jeg misliker.
Hoverende byfolk og ekle bønder. Perverse, inntil beinet.
Ok, dette vil jeg dermed viderebringe, slappe av totalt med, mer om dette etterhvert.

Krakows kulturliv

Uhåp smerter, vi ser inn i denne byen der det lever mange kunstinstusjoner av forskjellig art, det er møter om temaer og konserter og man diskuterer litterære emner og det fins rap. My jødisk fele og i det hele tatt jazz.
Klubber, dypt under jorda, cabaret, teater, opera, filmskolen er i en annen by, Łódź. Hm. Dette er det mulig å ta for meg, dra noen dikt og slikt her og der, på polsk, jeg har scene, dra inn folk. Trombone, jazzorkester, fløyte, sax, trompet, trommer, vi er i gang med dette og skjønner merkelige ting om denne byen, der man forholder seg til den aktivt, sette opp cabareter i første omgang så større teaterstykker.
I forbindelse med dette kommer utvekslingsprosjekter på forskjellige nivåer, vi ser et yrende kunstliv her som absolutt kan komme til Norge, i forskjellige sammenhenger, alle norske byer, videre i det vakre i parker, der konserter kan holdes.