Sær hymne

Å lese folks ansikter kan være skremmende. Selvsagt vet man lite om hva som fins bak fasaden, av alskens dritt og møkk, samt baktanker og desslike, grunnen til at folk snakker med deg, for eksempel, til og med grunnen til at folk ligger med deg, mener det samme som deg, samarbeider med deg, kaller deg venn og greier, promoterer deg, nei, det er ikke mulig å si noe om slikt i det hele tatt.
Baktanke ja, en agenda, det er blomstrende dette, for meg som lever i et land som husker kommunismen, der man ikke kunne stole på noen, der din sexpartner i går anga deg i dag, nei, det er lite moro.
Agenda, her jeg er på café Botanica i befippelsen i Krakow Polen og fikk noe greier som var godt på bordet, en eller annen pai, med kylling og spinat, godt.
Torty, oppfatta jeg at det kalles, uansett, dette er pai, og det funker for meg og jeg spiser med appetitt, noe jeg ikke har for mye av i dette landet, shit.
Jeg ser lureriet overalt og hva skal man sette som fellesnevner for dette, jo møl.
Folk skal bare bruke deg til et eller annet, hva tjener jeg på å ligge med deg, for eksempel, servere deg god mat, være vennlig, nei, det krigerske i den moderne verden, der det bare gjelder karriere og dritt, er møl.
Det kan være nyttig for kvinne xx å ha hatt en natt med xy og ikke minst med xyx og xyzz, for eksempel, det gir kredd i en del sammenhenger hvor det fins notabiliteter, som bestemmer smak.
Vanskelig det der, ligge med feil person, nei, schupp, taper man poeng i hierarkiet, faller to etasjer ned, som i et stigespill, rykk tilbake til start og greier, man leser feil bok og da må man bruke år på å gjenoppbygge tilliten blant de som påstår de har peiling.
Sett sammen med feil person, det klassiske bildet av Arne Trehold og Titov en natt i Wien er jo noe som på den tida hadde hevd som avgjørende bevis for at Treholt var storspion og fare for rikets sikkerhet.
Sett i feil sammenheng, jeg snakka en gang med en fra frp på en stand i Oslo og mista totalt kredd i en del miljøer, videre leser jeg nå i Polen Adam Michnik som er god mann og nesten en helt for meg og er polsk solidaritets-intellektuell og redaktør av stor avis Gazeta Wyborcza, Polens Vaclav Havel, må jeg mene, rett og slett, han der skulle vært president, ikke Lech Walesa, fra 89, men nei, han er her i mitt miljø stempla som kommunist og jøde og farlig fyr.
Jeg ser, Adam Michnik er en viktig person for den polske dialog, innad, under kommunismen, i hans verk The left and the church, som jeg leser nå, og vil ha fortsatt dialog utad til Russland og EU og fikk sin president valgt nå Komorowski, slik at det er dette partiet som har makta i Polen nå, nasjonalistene surmuler.
De vil ta en grusom hevn, ser jeg nå overalt og de skal ha Polen tilbake til kampsonen.
Og de jobber altså for at kommunist og jøde som skjellsord igjen skal komme til heder og verdighet, ha ha ha.
Entartete kunst ja, jeg har begått her i Krakow en type ikke-polsk kunst, jeg har til og med driti ut Polen og den katolske kirka og humret over det og sagt indirekte at til og med Solidarność bare er det rene fyllevrøvl.
Der gikk jeg for langt.
Aha.
Nei, det ordner seg vel.