Samtaleformer

Når man innstiller seg på en samtale, med et menneske, er det tenkbart at man tar feil, at den andre ikke er interessert i samtale. En samtale dreier seg om noe. For eksempel, man har sett en film med noen venner, da er det rimelig at man sier noe om filmen sammen etterpå, tar en kaffe, en øl, på nærmeste pub, man har et emne.
Man sier gjerne ikke så mye med det samme man kommer ut fra kinosalen, på vei ut i lys, men så i ro kan man snakke.
Vel, så er man venner og kan snakke om alt mulig annet også, man har et fellesskap.
Så kommer flere til bordet, som man kjenner, og ikke har sett filmen.
Filmen er ikke utdebattert, sett at en fyr kommer og får vite at vi nettopp har sett denne spesielle filmen og sier at den har jeg sett, den var dårlig!
Slikt skjer, egentlig ganske ofte, blant folk jeg kjenner, et forsøk på å drepe meningsdannelsen, et forsøk på å fremheve seg selv, og så videre, et forsøk på å stoppe diskusjonen.
Jeg har gått fra filmer jeg ikke syns noe om. Men kommer jeg til bord hvor folk diskuterer nettopp denne filmen, vil jeg ikke med en gang utbasunere denne opplevelsen, om at jeg syntes filmen var rævva, for dette er ikke min samtale.
Jeg lar dem i fred.
Vel, dette er hovedsynspunktet, mange samtaler foregår mellom mennesker du ikke er deltager i.
Jeg går videre, i denne betraktning, han som kom og hevdet en mening om filmen uten å være interessert i oss og vår diskusjon om tematikken, burde bli kasta på huet og rævva ut. En god dørvakt hadde gjort det.
Uten diskusjon.
Er jeg i en samtale om noe med noen, skal folk som kommer til vise pietet og respekt. Et absolutt krav.
Videre, jeg kommer til en bar, bestiller en kaffe, får spørsmålet om jeg skal drikke den her, sier ja, får, i kopp, ikke i pappkrus.
Vi har hatt en samtale om noe som har konsekvenser. Viktige, uten denne ja-ing fra min side hadde jeg gått med det samme og ikke blitt sittende som et menneske i kafeen og preget stemninga, måtte bli tatt hensyn til.
Så kommer det en jeg kjenner inn og setter seg ned og bestiller en øl og blir sittende. Han tar fram mobilen og skriver en beskjed, forteller meg ikke hva og til hvem, fortsetter å prate. Dårlig sak.
Disrespect.
Hva skal han med meg da. Han burde også dermed bli pælma rett ut i rennesteina. Ha det bra.
Han er altså ikke i samtale.
Samtalens primat.
Noen viser slik respekt, kommer de inn på en kafé og ser meg, setter de seg ned, og skal de sende en melding sier de unnskyld, omtrent, forteller hva det dreier seg om, vi er i kontakt.
Man kunne kalle de to som kom inn og forkludret for surfere. Mange av dem for tiden.
Man kan analysere, anslå at disse gjør ingenting, noe som her stemmer, lever farlig så det forslår, har intet å drive med i livet, bare er ”med” her og der og snakker stygt hele tiden og skriker om hjelp.
Lever utvendig, han som sendte en melding kunne omtrent skrive til en venn eller venninne for å skryte ”Nå sitter jeg sammen med Bror Wyller”.
Eller forberede vedkommende på at dette vil han fortelle om når de treffes, og informere, dypinformere, om hvor mye dumt denne tullingen sa der og da.
En fyr som bruker andre mennesker.
En som ikke er ærlig, har ikke kontakt med seg selv. Trist.