Oppslag i Gazeta Wyborcza i dag om Solidaritet i dag, problematikken er lav lønn og stigende levekostnader. Og de som er i fagbevegelsen jobber konkret med dette. De snakker altså ikke om krigen og nasjonalisme, de snakker verdig, om egne forhold, jeg støtter dem, selvfølgelig. De har det hardt. Og Solidaritet går og undersøker forholdene på arbeidsplassene overalt, ser det ut til. Flott. Polakker flest har ikke god økonomi. Hva skal vi gjøre med det.
Og her har jeg uvitenhet, men mitt inntrykk baserer seg på generelle forhold og arbeidsplasser der jeg har kontakt, hvor man ikke har konflikter på arbeidsplassen, man snakker sammen, sjefene og resten, noen steder er det polske hønemødre som styrer og ofte bare kjefter på de ansatte, men det er den gamle skole.
Hva mer snakker man om. Mat, matlaging, butikker, man snakker om seg selv, sin fremtid, som jeg, og har forestillinger om levebrød langt fram i tid. Og hva man skal gjøre om fem år. Perspektiv.
Krakow er universitetsby, og hva skal man si, her er folk som er interessert i det samme som meg, språk, kultur, historie, filosofi, samfunn, og biologi og atferd og teknologi og datamaskiner og kommunikasjon, jeg er interessert i samtalen, på generelt grunnlag,
Skape samtale.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment