utsikt

 

Oslo City kjeller rett ved utgangen til T-banestasjonen og jernbanen og opp til Fiasco pub med Galleri Oslo og i det hele tatt skøytebane i sentrum med masse lett snø som ligger.
Utsikt.

Meninger

 

Det er noe med folks meninger, opinions, som måles i meningsmålinger, dessverre, jeg mener at..., hvorfor det, begrunnede standpunkter til diskusjon er å ønske.
Nå har det seg slik at man kan skille mellom antagelse og formodning, formodning er til å handle på, mot formodning antar jeg at jeg kommer til å sitte her etpar timer, fett.
Begge disse begrepene er noe gammelmodige, ut, jeg bruker det ikke, forsåvidt, til daglig, de er fra Aristoteles, norsk oversettelse, jeg skal lese denne teksten snart, men den er lang, Posterior Analytics, del av Aristoteles' Organon, som var pensum for alle i 2000 år, overalt i vår kultur og i Bagdad, der fantes alt som var å vite om hvordan man skulle snakke sammen.
Det er noe her, som belemrer, jeg mener at butikken har åpent nå, kan man si, og da er det bare en mening, men mot formodning mener jeg ikke noe om deg, kjære, men det skjønner få noe av, at jeg ikke mener noe om dem når jeg blir forbanna, sier hva jeg virkelig mener om dem, men det er for øyeblikket.
I morra kan jo alt ha forandra seg.

Skuffelsens land

 

Når man kontemplerer Polen, er det på tide å se dem i deres metafysikk. Jeg leser Aristoteles og skal dermed snart ta fatt på Thomas Aquinas, den offisielle katolske filosof, dermed er det noe som slår, i første omgang, at Polen er fordoblet, på dette vis, at de skiller distinkt mellom ånd og materie, på platonsk måte.
Aristoteles gjør ikke det, han sier at de bare fins konkrete ting, som har ånd i seg. Hm. Den besjelede natur, hva med det, åndsmennesket, jo, det fins i Polen også.
Åndsvitenskap og naturvitenskap henger sammen.
Videre, det er noe her, at dette med «Gud» i Polen og katolisismen er noe annet, noe transcendent, vist ved troen på nattverden som sakrament, der det blir påstått at kirkens brød og vin forandrer seg konkret til Jesu legeme og blod, selv om man ikke ser det.
Dette må kalles en type mystisisme. Hva betyr dette.
Det betyr i første omgang, at ånden er et annet sted. Ikke her.
Og dette er en type katolsk fundamentalisme, at Gud er uoppnåelig, i levende live, noe Hegel var inne på, idet han kalte middelalderen i Europa for den ulykkelige bevissthet, hvor det eneste man kunne håpe på var et fint liv etter døden.
Ingenting av betydning skjedde her. I live.
Sånn er det med Dante, denne reisa gjennom helvetet og skjærsilden til Paradiset, det skjer i dødsriket.
Så Polen er i knippet mellom idealer og realiteter, idealet er stort, frihet, men uoppnåelig.

Press

 

Det er ikke helt enkelt å forholde seg til mennesker, her og der, og mange ganger er jeg redd. For der det er andre mennesker til stede, må vi være i kontakt, venner. På pub, for eksempel. Man må jobbe for å oppnå den kontakten, dersom den ikke er der, hvis ikke skjer det noe dritt, alltid. Man begynner for eksempel å drikke, for man finner ikke på noe bedre. Blir full og gal, i sinne.
Uff. Man må relatere, for å leve. Alltid.
Her i Polen er det en greie nå med relatering i mer dybde, på det katolske og slikt, vi må kunne snakke sammen der.
Det katolske er her innvevd. Ikke en tilfeldig utenpåklatt. Slik er samfunnet alltid.
Så da må man ta katolikkene, de mest uttalte, de mest ekstreme, kunne argumentere med dem, for samfunn henger sammen, spesielt Polen, uhyre kompakt nasjon.
Det sies i Polen at dersom to polakker kommer sammen, oppstår tre politiske synspunkter. Ok, men det er innenfor samme diskurs, som jeg har sagt flere ganger, det eneste polakker er uenige om er hvorfor alt går til helvete. Hvem skal man skylde på?
Dette kaller jeg ikke uenighet om noe essensielt.
Ok. Hva er essensielt. Å leve. Hva skal man gjøre for å leve. Det er politikk. Positivt. Få det bedre.

Dobrze

 

Godt, her er mulig å leve nå, i Polen. Noe har skjedd, av en eller annen grunn er vi venner nå, jeg kan snakke med dem. Vondt. Det gir meg hodepine, jeg kommer inn i deres problemer og forestillinger og må delta.
Det er atskillig enklere å betrakte ja, deltager og tilskuer, dette gir meg vann på mølla, Polen har store problemer, men jeg kan ikke ta alt inn over meg.
Orientere meg mer først.

Mytologisk

 

Det er vel en rekke ting som spiller inn, her fra en tur til Zakopane i forfjor, av en eller annen grunn, mot grensa til sør, der det fins ansre nasjoner og stater, og vi er i verden. Videre er det ingen grunn til å fortvile over språkforskjeller i og for seg

Møte

 

Ok, det er vel greit å se diverse steder, her på det første lokalet, Pierwszy Lokal, i ulica Stolarska, er det godt, og ikke minst en øvelse i å tenke, videre, på dette stedet, i flukt med denne gata, Snekkergata, for Norge, regelrett, her går ikke polske snekkere, heller ikke hydraulik rørleggere, her går studenter, virker det virkelig som, som det altså flommer over av i denne byen, fra år 1400, mange har vel venta nå noe slags nedsabling av denne menneskegruppen, fra min side, men det har jeg ingen interesse av, disse skal jeg bli kjent med, som alle andre.