Dikemark

 

Psykiatriske sykehus er de mest interessante steder i verden. Her skjer det, i dialogs form, forholdsvis naturskjønt på Dikemark, sommer som vinter, her kan man drive med fritidssysler ved vannet, gå på ski om vinteren, gå på kantina og suge inntrykk, bare være der, se, bo, jobbe, mingle, hvem som er gale eller ikke kan man ikke vite her, ikke mulig.

Aker brygge skulpturer

Skulpturene på Aker Brygge er et syn for guder, der de er langs kaia, overmåte overlessa, her har ikke vært noen god designer eller kurator. Vel er de satt opp opp gjennom åra, greit det, men de har ingen som helst sammenheng med hverandre. Trist.
Her bilde av én, som har stått der i alle år og er om sommeren sammen med konkrete kafébord, et blikkfang.
Det er andre også, og man får lyst til å undersøke norsk skulptur i stort.

Lights On

Fra Astrup Fearnleys utstilling Lights On som pågår nå

 

Gardar Eide Einarsson setter lys på utstillingen, som ellers er i mørke. Når man ser denne utsillingen, med rimelig mange kunstnere og arbeider, i Astrup Fearnley-museet, blir man slått av det som brenner, som Hjørdis Kurås' movie, video, som viser det andre stedet, det bluferdige, det tankemessige i naturen, på sommer, en tuft, en støl, en seter, en lund, der hun brenner inn drømmen, den andre siden, skikkelig spooky gjort, til hennes solformørkelse-installasjon, med lyd, videre til Mathias Faldbakkens brensel, brennkopper, vi brenner inne med rimelig mye der vi går rundt og titter.
Der vi går opp en trapp og inn en dør, som i barnehagen, til gjesterommet, til piskestue for de minste, lar oss torturere av dette.
Gardar Eide Einarsson, det første blikkfang for oss, videre i stim ut kjøkkendøra, et sted, for innvidde, opp i et lekeapparat, inn til en seng, med en hvit ilder, man får ikke med seg alle navna.
Thora Dolven Balke har laget denne installasjonen med ilder i seng belyst på laken, flott.
Man ble vist denne, ved å møte en venn som likte dette, på åpninga, senere la man merke til nok en leketilstelning, Ole Martin Lund Bø's store pinnespill, opptenningsved, inntil det helt dårlige.
Masse dritt, det siste jeg vil nevne er Håvard Homstvedt ledninger på gulv.
Han sto foran ledningen, for anledningen, et gammelt ordspill som en venn kom med, en gang, en tegner, vitsetegner, Kristofer Robin eller noe slikt, dette er for flinkt.
Barnehageflinke kunstnere dominerer, det har fått hevd, å vise fram dukker på kjøkken på kjukken eller noe sånt, menn som leker med dukker er det neste man får midt i rævva.
Dukkekunst, vi vender tilbake til Gardar Eide Einarsson, en klok mann.
Animasjoner i millioner, her er folk som «bor og arbeider i New York», hvorfor det. Hvorfor ikke, det er en kunstverden her, til begjær, internasjonal.
Man snakker om i forordet om norsk kunst som tar impulser og påvirker, hva så, slik er det selvfølgelig, del av en internasjonal kunst-scene.
Poenget er noe annet, hva som er god kunst, hva som ikke er det, hva som er keiserens nye klær, hva som er vane, mote, nei, det er en kunstuststilling, et utsnitt. Greit.

snø

 

Klart man kan tenke på snøen som falt i fjor og det gjør jeg sjelden. Nå er det snø der jeg er og det er fint der det sklir på bakken og noen steder hardpakka slik at man kan gå fort. Snø er for oss, det er deilig, rett og slett, kan det være disse minnene, fra før i tida, fra da det regelmessig var masse snø på våre breddegrader hver vinter, før 1989, mener jeg virkelig å huske, da ble det varmere, det var masse snø for to år siden, her er det skog, en tidlig morgen, trærne har tatt det,
Og dette er eksponert slik at det blir mer blått enn det ser ut, noen sier at da ser det kaldere ut, men det er som det er og det er en effekt.
Foto, hva er det, det er noe som skjer, jeg tror ikke på bildet uansett, det er løgn og bedrag og naturen sett gjennom mitt blikk blir tydelig med et bilde som dette der det var innstilt slik på forhånd, en "naturtro gjengivelse" fins dermed virkelig ikke.
Trolsk, dette her, føler jeg