Tuesday, December 28, 2010

Trendy løs vekt

Trendy
Løs vekt. Hvor er hu ’a? Det trendy er karakterisert ved at det tar etter. Kopi. Sænn som slitte bukser, kalt ”street wear” og slikt. De som følger med tida stjeler alltid, bare. Dette har interesse, der de som forsøker å være i tiden alltid selvfølgelig faller på sin egen urimelighet, stakkars krek.
Kotyme, dette er vondt, det som kalles ”tidsånden”, zeitgeist og så videre, og så blir den avslørt i Dagbladet, da er det funnet på noe nytt, som ligger et helt annet sted.
Å plukke opp.
Og det er ikke det at jeg skal avsløre dette, det er mennesker dette også, og det er forskjellige folk, som deg og meg, for å si det slik, usikre i sosial kontakt.
”Vi har ikke internett her”, skikkelig trendy her, et sted for folk som skal slappe av og har møtt veggen, her i enden av Wergelandsveien øverst der det før var Peugeot i vindu’ for wunderkind 1, 2 og 3 og Litteraturhuset ikke åpner før 12 i romjula.

Vestkant
Grymt. Går man Bogstaveien, ser man krisa, det er ikke noe med å være trendy lenger, det har falt til jorden som en død tomat. Come an ketchup. Psykiske kriser over en lav sko, møtt veggen, går rundt uten mål og mening med pille-grin. Videre til Majorstua, like forsoffent som det alltid har vært, trikk til Frogner, der fins den kultiverte overklassen.
Bra, det er noe der jeg alltid har drømt om. Man kan saktens lure. Å kunne forstå seg selv og andre mennesker krever psykologi, filosofi, samtale som dreier seg om noe, kontakt.
Kultiverthet krever varme. Å kunne føre en samtale, være grei og enkel og slå vitser og le av vitser og ikke forflate.
Åpenhet, når du er åpen på deg selv, ikke prøve å prestere noe, være noe spesielt, interessant, innynde deg.

Grünerløkka

Grünerløkka
Ikke i stormfullt vær. Ingen mennesker, 9 om morran, romjul, tirsdag. En opplevelse av at Løkka er skjev. Ikke distingvert, ikke intellektuell, dette er ikke Greenwich Village, der alle leser filosofi hele tiden og har klassisk dannelse. Nettopp lest litt i Bob Dylans selvbiografi, der beskriver han sin lesning. New York. På Løkka leser de sci fi og ellers ingenting. Grünerløkka er rett og slett ukultivert. Norske oppkomlinger.
Ryes plass i dag folketom, her på Kaffebrenneriet er det ingen, meget meget deilig, her står man villig i kø hele dagen av en eller annen grunn.
Plassen, og det er mangelfull utdanning av frøknene også.
Den ildfulle Grünerløkka-gjenger, allestedsnærværende, alle ser på en prikk like ut.
Man må kunne karakterisere dem som ego. Roboter, ser på klokka. Og skal finne på noe krøll, noe nintendo, for å skvise andre.

Sverige på kryss og tvers 3

-



Hm. Motala. Hallsberg, der bussen gikk på den andre siden av stasjonen, jeg fikk opplyst på stasjonen og togverten på toget visste ikke noe om det. Nei, jeg er i Sverige hele tiden og diskuterer svenske spørsmål og hører svensk komiradio om hva det skal være og er distingvert. Norsk parodi på svensker stemmer for faen ikke. Tjänare! Det sier dem ikke på radio, ikke i Sverige, det fins ikke.
Motala, flott. Örebro, en by jeg forstår.
Det flotte Sverige trer fram, det store, storslåtte i Karlstad, Kristinehamn er et ikke-sted. Herrljunga napper. Karlskoga er skog og man har ikke noe mer

Sverige på kryss og tvers 2

-



Det stemmer. Herrljunga. Et jernbaneknutepunkt, for Vestra Stambanan og Älvsborgsbanan, samt utgangspunkt for Kinnekullebanan som er oelektrifierat, den går nordover, fra 1870-tall. Her produseres cider, Herrljunga kan kjøpes i Norge også på store flasker, mørk grønne. Julmust, en annen svensk drikk, hei.
Herrljunga, her kom jeg 07.42, rimelig i rute, venta kort tid på neste tog som gikk 07.50 til Nässjø, flott. Jeg ble kjent med det svenske jernbanenettverket. I Nässjö videre med Södra Stambanan til Alvesta. Falköping, der snudde toget.
Ja, vi tok igjen en hard forsinkelse.
Komme virkeligheten nærmere ja, der jeg kom til Åmål kl. 05.22 på morronen og der sto tåget. Til Öxnered. Fikk god hjelp av konduktøren, kaldt på toget, det første, videre fra Öxnered til Herrljunga, gammelt tog, fikk ingen hjelp, en bak meg sov, han spurte hvor vi var, jeg kunne si ”Nästa” et eller annet, han skjønte, ble opplyst, han var fornøyd, et vilt fremmed strøk.
Bli kjent, ble kjent. Mjölby, Hallsberg, få dette inn i bevisstheten, stemninga, så Motala, tok bilder, legge inn. Simple uploader.
Sprengt, torsk, sild, sill, i og for seg snakker jeg i søvne, nå, fra Rælingen og sammenlikner hele tiden der jeg er i Karlstad for bytte.
Tett.

Monday, December 27, 2010

Sverige på kryss og tvers

Sverige på kryss og tvers
Högboda. En stasjon på Stockholmstoget fra Oslo, og det er interessant å begynne her, bare en stasjon, for meg, utvide Sverige herfra. Stedet står ikke på Sveriges togkart RES PLUS som er katalog over alle togtider i hele Sverige. Der er Högboda i tabell 70, mellom Arvika og Karlstad. Så kan man gå nærmere inn på stedet, hvor mange som har Volvo der og slikt, og SAAB, for nordmenn, som syns disse bilene er fine, videre kan man gjøre diverse diverse og dra dit og få syn for sagn, kikke nærmere og bli kjent med folk.
Slikt kan man gjøre med alle mulige steder i Sverige, ta Emmaboda, en høytidelig anledning til å gjøre meg kjent med dette stedet, jeg sitter med togbillett derfra, Emmaboda-Alvesta, det er grunn til å tro at dette er mer ukjent for nordmenn enn Högboda, både fordi folk har reist litt til Stockholm med tog og at Högboda er rett ved grensen til Norge.
Emmaboda, -Hemmaboda? Jeg fikk opplyst i telefonen at jeg skulle gå av på Emmaboda, jeg oppfatta det som Hemmaboda.
Emma kafé, Emmaboda, var jeg julaften i det som i Aftonbladet ble beskrevet som Tyska Skräckvädret, nei det var lille julaften, 2010.
Lite vatten ja, allerede her føler jeg nordmenn flest fullstendig har falt av lasset.

2
I skrivende øyeblikk i Kongsvinger, med 6 minutters forsinkelse på toget til Oslo, nesten ingen passasjerer. Kveld. Skal vi se, skal vi se, vi kan begynne med å beskrive Alvesta, deretter Hessingen i Mälaren, og så
Nei, dirty internet access her, på dette toget fra Togkompaniet i samarbeid med Värmlandstrafik, nei det låter litt kjent ja, nesten norsk, Skarnes.
Nei, jeg kan ta dette spesifikt, beskrive strekningen Alvesta-Nässjö og strekningen Alvesta-Emmaboda.
Da er vi i verden, og Alvesta-Nässjö ligger på Södra Stambanan, som er en av to hovedlinjer fra Stockholm, denne går til Malmö.

3
17:51 lokal tid, nå er det jeg som er på gyngende grunn, men med utgangspunkt Högboda, et lite sted, hvor det kan tas en røyk, er det rimelig at jeg ikke ser verden ut fra de store byene i Sverige.
Nu kan jag blive vidrig, vanskelig å ha med å gjøre.

II
Å forbinde Sverige med Norge er ikke lett. Fortrøstningsfullt går jeg på, i noe som altså ikke er union, en ny union, men se likheter og forskjeller, og her pludre litt mens vi venter på at toget skal gå fra Skarnes.
Fortsatt kan man betale med svenske penger her på toget ja, he he, ha ha, og det å fortelle svenskevitser er meget nyttig og lurt ofte og til enhver tid, jeg fant på en rekke nye på svensk side og dette er noe for Ola Pottitt: Hva slags is spiser svensker mest? Potatis!

II.2
Det systematiske Sverige er ikke så systematisk som man skulle tro, når man går nærmere innpå det, man skulle tro at alle handla på en plan, men det
Nei nå er vi i rute igjen ja, fra Skarnes, nordmenn har god margin!
-margarin?

( en intro)

Sunday, December 26, 2010

Karlskrona

-



Har man noe å si? Nei, i og for seg ikke, jeg drar herfra i morgen og kommer nok på mer, det var et høydepunkt, og mange flere på tur inn i denne byen som begynte med Toyota et sted utenfor og så balla det seg på med busstopp, McDonalds, Seven Eleven, et senter, kalt Amiralen, som var fullt og helt åpent, først trodde jeg det het Admiralen og der var kafé. Godt, og videre lenger inn mot sentrum og stoppet på en høyde.
Der så jeg, så jag, så og så og ventet og ventet lenge og vel på buss som kom ti minutter forsenad og så langt inn i denne byen som er opp en bakke.




Nei, innom jernbanestasjonen og en sjappe og et konditori før en kaffebar som var kul.
Og så torget her som kan beskrives nærmere som er selve byen.

Friday, December 24, 2010

Hus



Hei hvor det går ut på jordet og inn i skogen blant krøttera opp på Stettind og Rettind der Trude går med mjælkespannet dingler og dangler og gå mann. Det lysner i fjols til fjells og hytta ligger der som et uoppnåelig endemål brøyte seg rydning i svarteste skog i Svartskog og der omkring på oppdagelsesreise der Gunvald Grustak bor. Okkupert.
Hus her og der og meg bekjent er det å bygge hus nordmenns vis. Å få seg noe eget er en drøm, fri fra lenker bånd og tvang og ha egne meninger og være skikkelig egen og klage på naboen hele tiden som i Polen og overalt og ikke tro på noen heller, fri seg fra all utvendig innflytelse, respect!

Wednesday, December 22, 2010

Reise

-



Tidlig oppe og i det hele tatt forberedt, her fra Åmål og til Blekinge i sør øst. Kvalm av forventning. Det snør bittelitt, aha. Når man drar seg mot utgangen og skal til Öxnered og Herrljunga før Nässjö og Alvesta før Emmaboda, er det meg som reiser. Interessante møter forventes.
Vi reiser gjennom forskjellige landskap og runder førs Vänern gjennom Vänersborg og så Vättern via Jönköping og så mot syd. Stopp over to timer i Alvesta midt i Småland.
Terningen er kastet.

En forståelse av Sverige

-



Et land, en stad, Stockholm, som hadde et blodbad år 1521 som førte til Sveriges storhetstid via at dem henta inn Gustav Vasa til konge som er nå Vasaloppet til minne om dette og Vasaslekta ble sterk.
Wasa knekkebrød, Sigismund Wasa i Polen, han som flytta hovedstaden fra Krakow til Warszawa år 1596 og dermed fortsatte Karl den stores ekspansjon i Europa via jesuittene.
Sverige har spilt en stor rolle i verden og man kan se en del sentrale svensker som Stieg Larsons bøker som nå går sin seiersgang over hele verden og Alfred Nobel tar prisen og Norge.
Jeg sitter og drikker Carlsberg og freden i Brømsebro 1653 overdro til Sverige for alltid Skåne Halland Blekinge og det er det og det var en stormaktsaffære.
Så Øresund er det ingen som har makt over
Der prins Hamlet var på Kronborg slott, noget er råttent i Danmarks rike.
Johnny Rotten videreførte dette med anarchy in the UK.
Og man kan slappe av da og se Sverige helt kul.

Tuesday, December 21, 2010

uff

-



Å møte mennesker er ikke alltid lett. Jeg må ofte skjerme meg for folk som stresser for tiden. Ikke det at jeg er noen bamse, men jeg krever dialog. Myndig. Ordentlige samtaler, følsomme, ikke noe dritt. Hm. Her er jeg fornøyd.

on the spot

-



Ok, her er det snø og det er kaldt men ikke vind og togene har stoppa i dag på grunn av en sporvekslingsfeil søderut, jeg så det på TV her på Hörnan at de stakk opp den frostgjenlimte pensen manuelt med spett. Uten lyd, det var fra dag, nå er det kveld.
Emmaboda neste, Karlskrona, om etpar dager, her i Åmål er det fint nå.

Sverige 2

-



Hm. Det å se dette landet innenfor sine grenser, med universitet en rekke steder som Umeå, Linköping, Örebro, Karlstad, Göteborg, Uppsala, Stockholm, med høyskoler, ses som en ny sak for meg og man kan tråkle seg gjennom landet i sør med tog, rundt de to store sjøene Vänern og Våttern.
Jönköping har jeg vært, Uddevalla, Borås, Säffle, Trollhättan, Eskilstuna, Hudiksvall, videre overnatta ved Siljan, vært i Sundsvall for ferje over til Finland, Vaasa.
Så har jeg sykla fra Mo i Rana over grensa til Sverige, og gått på ski over grensa fra Femundsmarka. Grövelsjön.
Trollhättan, et senter, med Vänersborg, sydspissen av Vänern, med Göta älv til Göteborg. Skip.
Tog, knutepunkter, Kil, Öxnered, og man ser hvordan landet er bygd.

Monday, December 20, 2010

Sverige

-



Landet ligger der øde i nord. Konsentrasjonen av befolkningen er sør for linja Oslo-Stockholm, og ved kysten. Videre kan man gå nærmere inn på dette, de svenske elvene øst sørøst hele veien i nord. Dalarna.
Geografisk en flate. En flåte, så å si, for meg, en pannekake. Pancake country, en ulv farer over landet, fra side til side, kjører Volvo.
Hm, her er det ro og fred, i innlandet, nu. Jul. Snø. Kaldt.
Inga problem, der jeg er, fredfylt, innlandet.
I større byer er det ikke slik, det vet jeg av omtale. Problemer.

Wednesday, December 15, 2010

Å være seg selv

-



Jeg veit ikke jeg, men tanken om å være fritt menneske har interesse. Uten å snakke kjipt om noen, er det meget verdt å si det som det er, til folk, idiot! Å lage noe selv, som Hans Holbein gjorde her, som antagelig genialt, for å si det slik, er en interessant sak for en sjokolade.

Kontemplasjon

-



Øl. Nok er nok, kan man si, det å se seg selv ikke som noe som helst har en interesse. Nerve. Bare nerve, energi, liv. Å ha for seg folk i et lokale, er en merkelig sak, en stemning føles og her jeg er er det kjipt. Kafé. Jeg vet hvem som styrer og eier og hvordan de som jobber her velges ut, videre har jeg peiling på hvem som går her.
Jeg liker ikke stedet men går her likevel, alltid, for disse er venner.
Liker jeg ikke meg selv? Hvem gjør det, om jeg tør spørre, med hånden på hjertet, vær ærlig nå. Ja?

Monday, December 13, 2010

Om å forstå

-



Å se for seg en tilsvarende posisjon som mine polske venner er i, at det kommer en fremmed til Norge og vi kan ikke snakke sammen, er mulig.
Han prøver å snakke norsk. Vel kan han tydeligvis engelsk, vi også, men det er ikke riktig, visstnok å snakke engelsk sammen, han vil snakke norsk.
Hvorfor det? Fordi mange nordmenn ikke kan engelsk, som han sier, det er en erfaring, det er riktig, ikke alle kan godt engelsk i Norge.
Han er standhaftig på det at han skal lære seg norsk, sitter med ordbok fra sitt eget språk, det kjenner vi ikke, kinesisk eller noe slikt. Uforståelig.
Ok.
Han sitter der og kan ikke norsk, han skriver mye.
Og vi har ikke noe med han å gjøre, veit ikke hvem han er, hva han driver med, han sitter på flere kafeer hele dagen, det er det han gjør, noen ganger leser han.
Han har noen venner han hilser på her og der, spesielt på to-tre kafeer.
Og man møter ham noen ganger med venner fra eget land, dessuten har han noen engelske bekjente her.
Sette seg inn i andres situasjon ja.
Men det er rimelig fjernt likevel. For hadde jeg sett en sånn fyr på kafeen jeg vanka, hadde jeg vært åpen for ham og vært klar til en samtale når som helst og hele tiden.
Om han da ikke bråka og var ekkel mot folk.
Det er ikke jeg. Jeg kan ikke tenke meg noen mener det.
Jeg går ut alene i Norge, i Oslo, på kafeer, hele tiden, det er noen som gjør dette her også, han er jeg på nikk med. Den ene jeg tenker på. Godt.
Vi har en eller annen greie. Han kan engelsk.
Hm. Han inkluderer meg ikke i sitt miljø. Det ville jeg gjort. Med prinsipielt hvem som helst. Begge kjønn.
Forståelse. Felles referanserammer.

Sunday, December 12, 2010

Polsk verdenshistorie

-



Verden sett fra Polen. Det er interessant, for å si det som det er, fins ikke annet enn Polen for polakker. ”Men hva betyr dette for Polen?” Om amerikanske presidentvalget ”Men hva forstår han av Polen?”
Polen som etnisk term, bestemmer dermed alt, da kan man ta for seg Erik av Pommern, nevnt i forrige bloggtekst, polakker vil spørre ”Var han polakk?” Og ikke interessere seg for mer.

Historie

-



Når man leser historie, om forskjellige tider og land, er det opplysende. Nå Erik av Pommern, en connexion, som blir framtilt forskjellig ut fra hvilket utgangspunkt man har. Leder av Kalmarunionen. Han var slavisk. Og min intensjon med dette er å koble. Bogislav, som han het. Pomorze, betyr Ved havet, på polsk. Pommern. Pomerania heter dette i Polen, og i Tyskland Pommern.

En affære

-



Norge. Polen. Det er snart jul, og her i Polen er det en type katolsk show. Advent. Det markeres ikke i Norge, bare så vidt i noen hjem. Julekalender er det litt. 1-24. Gøy. Bare. Norske juletradisjoner fins ikke, i forhold til her. Her er det tungt og ekkelt. Mø! Jeg er her og slapper av.
Polsk julemat er karpe. Kanskje jeg skal spise det her nå etterpå, i jødisk hjem, restaurant. Det kunne vært kult. Karp po żydowsku. Eller hva det heter, med klezmer musikk etterpå, man spiser jødisk tilberedt karpe i Polen julaften, rett og slett. Godt.
12.12 i dag.
Jeg ser inn i folks affærer og de langer ikke ut en lusing, de går i hi nå.

Hva er nasjonalisme

-



En hver syns best om sine barn, heter det, ungen min! Det er der det begynner. Barns narscissisme, at de tror på det foreldrene sier, mora. Beste gutten i verden!. Hva skal man ellers tro på. Barneoppdragelse. Barn er alltid snille, sa mora mi. En mytologi, fra vår tid, etter Freud. Oppdaget barndommens betydning.
Videre, familier er forskjellig, og statene er forskjellige. Slike gutter det vil gamle Norge ha! Dyrking av ungdom, våre gutter! My team! Local heroies, lokale størrelser, jeg har vært borti en del slike, for eksempel i Bergen, som jeg parodiere, de fungerer ikke noe annet sted enn i Bergen. Uhyre sære folk.
Er det sånn overalt? I større og mindre grad, den polske forfatteren Gombrowicz fikk høre på skolen at På den tiden var det ikke lov å snakke polsk. Han svarte: So what?
Jeg er vokst opp med nynorsk bakgrunn, holdt Dag og Tid fra jeg var 16, godt, språk er viktig, jeg har ikke problemer med nynorsk. Det er det mange i Norge som har. Byfolk. Jeg ble nesten tospråklig. Dessuten er jeg vokst opp på grense med øst og vest sosiolekt i Oslo, kan turnere begge deler.
Hva var korrekt norsk, sne, snø? Oslo eller Oschlo?
Aftenposten skrev riksmål, den holdt ikke vi. Språkstrid.
I dag er dette lite interessant i Norge. Man snakker norsk. Snakk norsk! Innvandrere må lære seg norsk! Nasjonalisme.
Fremmedfrykt, heter det der på fint, aha.
Det å kunne være en åpen person når man møter nye mennesker, er å ønske. Alltid. Da kan det bli interessante samtaler, viktige dialoger, over landegrenser, man lærer seg språk.
Det ligger i polsk nasjonalisme at de mener de har en misjon. Messianisme er det sterkeste utslag av dette, det fins i dag i politikken.
En kristen bevegelse, som klager over at Europa er blitt antikristent, spesielt anti katolsk. Paven.
Misjon. Polen som en nordlig katolsk utpost, der det ikke skjedde reformasjon. En sterk stat, fra 1300-tallet, som gikk under på slutten av 1700-tallet nokså fort og så kom polsk eksilnasjonalisme med Chopin og Adam Mickiewicz og andre, der Mickiewicz skrev at Polen er den gode staten, mot de tre onde rundt, Preussen, Russland og Østerrike.
Polen som frihetens land i verden, den kristne frihet, preget av ydmykhet og alle kristne dyder, mot de andre som viste overmot og falskhet og grådighet og slikt. Polen.
1800-tall nasjonalromantikk. En strømning.
Så ble nasjonene stater, som Norge, Finland, og det Østerriksk-ungarske imperium ble oppløst og de moderne stater i øst ble til, som Polen, Tsjekkoslovaklia, Romania, Jugoslavia. Senere videre splitta opp. Slovakia, Serbia, Slovenia, Kosovo, Bosnia.
Nasjon. Familie.
Jeg har aldri vært i Nisnij-Novgorod, i Russland, russisk nasjonalisme har jeg lite forstand på, bortsett fra Dostojevskijs pan-slavisme, han var slavofil, mente at slaverne var det beste folkeslag i verden.
Så kom den tyske nazismen, rasismen. Germanerne var best. Krig.
Der er forskjell mellom stater og grupperinger, mellom Vålerenga og Hamarkameratene og Brann og Rosenborg, kulturer.
Thoralf Engan var norsk verdensmester i hopp på ski, alltid nervøs, satte en gang utfor med tanken at han kunne ikke skuffe de hjemme.
Magnar Solberg, olympisk mester i skiskyting 3 ganger, sov aldri før de avgjørende løpa, vant ingenting annet. Best.
Beste gutten i verden.
Ivar Formo ble verdensmester en gang, han sa at nå fikk han vist at han var best. Motivasjonen. Være best. Selvbilde.
Hvilke krav blir stilt til folk. Ikke lett. Best for at andre skal kunne sole seg i deg. Norge. Våre gutter! Traumatisk. Underholdning.
Man gjør ting for å bevise noe for seg selv. Idrettsfolk.
Får jeg ørens lyd? Kan vi snakke sammen? Kan du fortelle om deg selv?
En traumatisk barndom, det snakker man gjerne bare med psykologer om, man ble banka. Klassestandpunktet! Er ikke du polakk? Er du kristen?
Faen. Et troll blir jeg, ser strømlinjeforminga.

Friday, December 10, 2010

Om kulturer

-



Pang! Å komme fra en kultur til en annen, Arvika til Åmotsfors og slikt, Fredrikstad til Horten, Stovner til Bergen, nei, det er nedrig. Man kan i og for seg snakke samme språk på Manglerud og på Oppsal, Bislett og St. Hanshaugen, men det er helt andre verdier som gjelder, Dagbladet og VG, Sagstua og Skarnes, på to forskjellige sykehus og nabolag, og så videre, man kan kalle det en darwinistisk seleksjon av særhet. Ingen spøk, man må holde øynene åpne hele tida ja, lære seg å vingle, på en måte, det er lett å si noe galt, oppføre seg moteriktig, videre skjønner jeg stadig lite.
Best er det jo med åpne personligheter, folk som skjønner dette her og ikke har grodd fast.

Thursday, December 9, 2010

Hansa

-



Bildet viser en kjøpmann fra Danzig 1532, som jobba på Hansakontoret i London.Malt 1532 av Hans Holbein.
Dette som intro, men det fantes fire Hansakontorer, Bergen, London, Brügge, Novgorod, eller også Antwerpen, poenget er at disse byene i periferien av Hansa proper hadde ”kontorer”. Hansa hardcore var Lübeck. Sentrum, sammen med Hamburg og Bremen, sies det, og så var det østlig avdeling som omfatta Visby, Danzig og Riga.
Og det fortelles om at ruta til Bergen kom fra Magdeburg.

Hm

-



Politiet slapp meg fram i dag. Det trengte denne politibilen ikke gjøre, honnør. Bilen skulle svinge inn en vei, jeg ville slippe den fram, men de slapp fram meg. Godt. Feiende flott, spør du meg, en betaling for hardt arbeid, fra min side, kan jeg også si, dessuten har jeg bart, moustache, som en polakk som noen og det er vel greit, uansett, politibilen venta på meg. Første gang. Respect! Vel, de var sikkert ikke stressa, var i godt humør.
Hm. Jeg føler meg nå som deltager i Polen, i det polske samfunnet, kan forstå deres standpunkter og meninger og går i dialog med dem.
Er det nå riktig at den katolske kirke skal styre Polen? Hvorfor det, egentlig, har kirkefolk peiling på politikk? Eller burde prester konsentrere seg om det arbeidet de er satt til? Individarbeid og prekner? Som dreier seg om andre ting enn det jordiske, det rent pekuniære, er ikke dette en åndelig virksomhet?
Dog, jeg er åndsarbeider selv, som forfatter, kunstner, men det er vel noe med at politikk er noe som dreier seg om fred og samarbeid mellom land og fordeling av byrder i landet du er valgt fra og så videre?
Bør egentlig kirken ha noen rolle i politikk? Det har den ikke i Norge. Statsminister Bondevik har vi hatt, teolog fra Kristelig Folkeparti, en gang brukte han bibelske argumenter i politikken, det falt til jorda ja, tatt grundig, det var det.
Politikk er verdslig, har med det vanlige livet å gjøre, den religiøse sfære er i protestantiske land noe annet, noe eget.
Dette har med saken å gjøre, jeg er fra et sekulært land. Norge. Og skjønner norsk teologi, inspirert av tysk, der man skiller mellom Talen om Gud og Talen om verden. Sekulariseringsteologi. Det burde mer inn på universitetene her i Polen.
Slikt kan jeg nå si til polakker, uten å snøvle, uten å rødme, miste fotfestet, det kunne jeg ikke før. Argumentere.
Videre, i diskusjon om EU er det blitt meg fortalt at EU er dannet for å integrere økonomiene i Europa, for å forhindre ny krig, Immanuel Kant skrev et verk om dette ca år 1800, Zum ewigen Frieden, het det, og dette ligger meg på hjertet, nå, rett og slett, der Polen burde ta seg det ad notam og slappe av på alt som heter egen styrke og slikt, heller se på hva det dreier seg om i Europa i dag, likevekt, der land har forskjellige styrker og svakheter, Tyskland har industri, Norge har energi og fisk, Polen har tradisjonelt landbruk, en arbeidsdeling, rett og slett. Andre land har andre greier, det vil jeg studere nøyere, hva med Belgia. Det er dette som er integrering, at man stoler på hverandre. Punktum.
Videre, jeg slapper av og finner av en eller annen grunn alle mulige kontaktpunkter nå.

Wednesday, December 8, 2010

Pianola

-



Sted, pub, som det er bilde av her fra deres hjemmeside http://cafepianola.pl/, videre dette ligger i ulica Senacka, hjørne Kanonicka, gamlebyen, videre er dette en idé, et konsept, med lyst interiør, myke stoler, trekanta bord, appelsinfarga, Syden, et sted, i det mediterreiske hav, det kunne vært i Tunis, på Hawaii, for eksempel, ikke i det indiske hav, Pianola Bar.
Strikk, her er røykerom, her er ut mot gata, uteservering om sommeren, stein og stein i universitetsknabende, her går folk med doktorgrader, likeledes i neste gate, dette er student.
Mystikk.

Tuesday, December 7, 2010

Agglutinering

-



Å føle seg hjemme er en sær greie. Å se seg selv som en av folk, en av dem, nemlig, men så er det det som går meg på nervene, bli inkludert, ikke være innenfor her nei, ikke være utenfor, være meg selv.
Flaut å snakke slik. Det er den der frasen som jeg vil ikke være medlem av en gruppe som vil ha meg som medlem og greier, men jeg kan integreres.
På den måten bevarer jeg meg selv, i kontakt. Hei.
Å komponere en hymne til det polske folk kan jeg godt gjøre, hva som helst, i god kontakt, det er ikke det om å gjøre, selvfølgelig, likeledes lære å danse mazurka, på polsk, og hva du vil, integrering er nesten hellig, jeg kan ha et favorittlag i polsk elitedivisjon, som jeg har Schalke 04 i Bundesliga, jeg har ikke funnet noe lag her.
Medvedev er i Polen, og i avis i dag ”Storebror i Warzawa”. Bilde av han og Polens president Komorowski. Russland og Polen, slaviske nasjoner. Wielki brat. Store bror.
Så ja, dette er noe humor, noe godslig polsk humor, på førstesida, men det er som Norge og Sverige, for å ta en sammenligning, rett og slett, ferdig med det.
Fett.

Her

-



Hm
Jeg er her. Det regner. Mildt. 3 grader, på termoter på en lysreklame på gata før jeg kom hit. Strømmen har gått her, jeg drikker cola, og musikk er her, øyensynlig på batteri, aggregat eller no slikt styrer lys på veggen. Bare en gjest til, klokka er halv ett. Dag.
En viss poesi, ikke smurfete, får ben å stå på, gikk ut og tok en røyk, ikke stress nå.

Monday, December 6, 2010

Kunde

-



Hm, kunde, kun det, jeg ser folks bruk av hverandre, av meg, jeg bruker ingen, er ikke til bruk. Er ikke kunde i Polen, heller ikke handelsmann, men jeg har noe å bidra med, mener jeg. Meg selv, i kontakt, i arbeidsdeling, som forfatter. Sant og visst må jeg da komme i kontakt med folk, ikke special offer, ikke smart, ikke stressa. Snakke, rolig, i sånne forhold, få forretningsforbindelser, med mening, som er varige, greit.

Sunday, December 5, 2010

Innvielse, utfordring, veiledning, villedning

-



Det er interessant å merke seg hvordan man lærer. Hva finner man på selv? Jeg ser dette har interesse, det å være selvstendig, hva er det, det å være nerd, det å være freak, det å være gal, det å møte feil folk, havne på skråplanet, og så videre, det å kunne være seg selv, ha integritet, og ta til seg det som har interesse.
Studieveileder i polsk, studievilleder i polsk, nei, ikke lett.
Gode råd ja, det sies på norsk at gode råd er dyre. Dyre Vaa? Som studievilleder i gammel-egyptisk, er jeg vel rimelig høyt gasjert, som studievilleder i polsk kunne jeg gjøre en god jobb, lære folk det som ikke har interesse, for polakker.
Å nærme seg andre mennesker vil si å linke til deres miljø. Jeg har vært ute for ”Vi liker deg, men ikke venna dine”. Huff. Gi meg din adresse, og jeg skal si deg hvor du bor. Kraków.
En ghetto. Her ser jeg fire stk. med briller, alle ca 22 år. Dårlig tegn. De tror ikke på sitt eget syn på ting og tang.
Jeg ser.
Å linke til folk, deres syn på ting og tang, er det vesentlige.

Saturday, December 4, 2010

I den polske sfære

-



Nå er jeg der jeg skal være, har et grunnlag, en atmosfære, av tillit. Så er det individene. Det har jeg starta på, det er mange typer polakker, den aggressive, den bøllete, den distingverte, den humrende, og så videre, den ærverdige, den smålåtne, den dumme, den gale, den uberegnelige, alt mulig, en tidlig klassifisering, for å nærme meg den ene. Deg. Pytam, jeg spør. Søker kontakt, som vanlig, altså ikke for enhver pris, vi får se.

Polen betraktet som et resultat av omgivelsene

-



Stol på egne krefter, heter det, Ibsen sa at sterkest er den som står helt alene, fett som faen, men alle kommer fra et eller annet sted, fra flere, om jeg må be, betraktningen av en selv som resultat er edrueliggjørende, også for land. Det er ingenting som kjæm ta seg sjøl, het det også, det er Vømmøl, alt har blitt til ut fra noe.
Polsk selvbevissthet går på at det meste har de fått til selv, det er det ingen som helst tvil om, egosentrisk tale på vegne av land. Det er som american self made man, det er komisk.
Jeg, og så videre, ”jeg”, man kan kjøre en brecht på dette om konger og keisere at hadde han ikke en gang med seg en soldat? Sin kone? Paven, hva med han? Og så videre.
Polen er resultat nedfelt i historia.
Hva har preget dette landet fra dets tidlige begynnelse, kong Mieszko, den legendariske første kongen, og så videre og hele det slaviske folket, fra dets rudimentære begynnelse, i dag fra 1918, for eksempel, da Polen ble stat igjen, nei, folk reiste mye, tok inntrykk her og der, polsk selvbevissthet, hvor kommer det fra, jeg kan ikke si annet enn at polsk selvbevissthet er noe så inn i hælvete dum og høy, at det halve kunne vært nok, egosentrisiteten på sitt lands grunn går så over alle støvleskafter at jeg aldri har sett maken.
Merkelig sak. Man blir dum av slikt, selvfølgelig, sær, slutter å høre på andre og bare kjører sitt eget løp, går på en smell tidt og ofte der man ikke hører på utlendinger, allerminst russere, for tiden, men hva med albanere og mer fjerne folk, nei polakker reiser overalt, men ikke i Russland, jeg vil tro det er yrkesforbud for polakker som har vært i Russland, de kan ikke fortelle om det, sorry. Tyskland, det er nesten like ille.
Derimot i Verona og Thailand og slikt, Egypt, det er fett som faen.
De gamle kjære naboer er ikke land som fins for polakker. Fienden.

Friday, December 3, 2010

Kulde

-



Å få fett på fingrene når man styrer med maskiner, er en gammel greie som ga kredd. Faen med fett på, på den tiden da arbeideren var helt. Svensk jern, stålorm, slikt, boka ”Når arbeiderne styrer bedriftene”, det var tider. Hva er en arbeider. Hva er en maur. George Orwell kalte kommunismen for Animalism, ikke Communism. De grove i målet, som går traust fram, som det ses i Edvard Munchs arbeiderbilder, i snø og sterk vind, trives, som rallarne som bygda bergensbanen og herja, banebryterne for sin tid, de som krøp ned i gruvene etter sprenging, i kontakt med fjell, natur, det mystiske, beskrevet av Kristoffer Uppdal, nydelig.
En arbeider er en som arbeider med saken, sier vi i dag.

Umulig

Umulig
Wszystko. Det betyr ”alt”. I betydningen på kafé bartenderen spør Var det alt? Wszystko? Ja. Wszystko. Nok er nok. Var det noe mer? Du hadde på hjertet? Stående uttrykk. I og med dette uttrykket kan man forstå polsk, på den måten at de tenker i helhet. Cały betyr ”hel”, eller hele, det bruker polakkene svært svært mye. Hele Polen, og desslike, den katolske kirke er hel og udelelig, direkte er dette klart, man ser alt som en del av det hele og helheten er Gud.
De lever i en boble, en middelalderboble, på dette, der Thomas Aquinas’ filosofi er det eneste som er verdt å lese og forstå men dette er altså temmelig middelaldersk.
Et forsyn tar meg, denne boblen har sprukket. De ser dermed ikke slikt som fremtid, fra nå og videre, det er det nyere filosofi etter hvert har skjønt, etter forferdelig strev, det er nå det gjelder.

Thursday, December 2, 2010

En mellomting

Fins det en mellomting mellom indianer og hvit? Ja. Fins det en mellomting mellom en polakk og en nordmann? Ja. Prøv å tenk deg, hvordan det ville se ut. Niemcy jest nicht zawsche rot. For eksempel. Og dette tankeeksperimentet kan så utføres på en rekke måter, intuitivt. Zawsze. Alltid, heter immer på tysk, always på engelsk, det likner det mest på.
Kontakt, i stedet for krig på kniven.

Om sannhet

Sant og visst. Er det som er sant, det som er faktisk? Ważny betyr sant på polsk. Sann. Guds ord er sannhet, kan en kristen person si. Hva betyr det? ”Sannheten sier jeg Eder”. Blommenholm? Hvafforno’? Er vi kommet til Blommenholm alt? Wahrheit, und Methode, dette med sannhet er jo bare noe tull og tøys.
- er det sant? Virkelig? Har du tenkt å bosette deg her? Jøss. Sant sann!
Hva ellers.

Pragnienie

En lyst, stimulans, jeg har det fra skilt på pub, der drikking stimulerer tørste, uwaga! Obs! Achtung! Pragnent? Pragnąć kan oversettes med å lengte. Pragnący er anxious. Ivrig. Det vokser, som når man er pragnent.

Feil

Det er menneskelig å feile, heter det, errare humanun est. Er det feil av meg her å ikke ha bilde med? For jeg gidder ikke, nok er nok, dessuten har jeg ikke nye bilder å ta av, fra i dag og slikt, jeg går ikke med kamera hele jævla tida. For noen vil dette være en feil, for de er opptatt av bildene mine, og langt mer enn teksten. Huff. Feil, i forhold til hva.
Feil jorde, stående norsk uttrykk, fra norsk TV-debatt. –han er ikke bare på jordet, han er på feil jorde!
Kraftuttrykk. Nedsettende. Morsomt, spør du meg.
Feil holdning, Feil Hitler, et konsept fra en jeg kjenner, til tider interessant.
Feiltrekk i sjakk, som har forferdelige konsekvenser, sjakkblindhet, som det heter, som selv de beste kan ha.
Feilspor, feil i slalåm, da blir du diska, bryte en regel i fotball, basert på dommerens skjønn. Feil dommeravgjørelse, retten gjorde en feil, da de ikke innkalte ….
Kunstfeil, i legevitenskapen, en feil som ikke skal skje.
Błąd, feil på polsk, jeg gjorde en feil her forleden og skrev det bląd, altså med l i stedet for ł. Feil, og sa at dette uttales blond, men det er da ikke riktig, for det blir mer bwond. Og hva var da poenget med det jeg skrev, he he, kjempefeil!!!
Men, beklager, det var mitt blikk, som var slik innrettet, at jeg mente blond er feil på polsk, det har mening.
Det var ikke feil, det var rett og slett riktig, det er et poeng det der, og gamle polakker kan uttale ł som l.
Og ofte er det hårfin margin, dwa złotę. Pięc złotych.
Stringent, her faller dette som fluer, rett og slett, når jeg ikke snakker polsk, skyldes det en kommunikasjonssvikt, rett og slett. Feilen ligger på begge sider.
Men ifølge polakker, er det bare jeg som har ”feil”. Jeg har kommet ut for opplevelser der det blir oppfatta som synd å ikke kunne polsk korrekt, å knote på polsk, ha feil kasusendelse og slikt.
Så ille, og dette sier jeg, og det er ikke feil, det er slik, og dette har sammenheng med det katolske polske, og mer til, at er du polakk, tar du ikke feil.
Som jeg har sagt før, en polakk tar aldri feil, bortsett fra når han gjør det.

Link

-



Å se hva som er felles, av liv og røre, mellom Polen og Vest-Europa, ser man at det er mye. Det vanlige livet, men slik er det også i en kinesisk landsby, man tjener penger og ses på fritida, for det meste. Er frilans, som jeg. Videre, det er universiteter her, kunstnere, og det meste, journalister, som reiser, turister, til den eldste del av Nord-Europa, som er Kraków, for eksempel, middelalderornamentikk. Videre er maten rimelig den samme, mangler saus. Har i stedet surkål i mengder.
En forskjell består i den katolske kirkes sterke stilling. Og innenfor den tradisjonen fins bare en filosof, Thomas Aquinas. En svært viktig sak.
Hvordan kan man linke til denne tenkemåten.
Empatisk, jeg får ta en runde på dette her, intuitivt, die Seinsfrage, hos Heidegger, en rytmeboks kommer til meg her, med en klokke, din tid er forbi, sier katolikker, men det sier ikke Heidegger, han prosjekterer fremtid hele tida. Lever.
For katolikker er ”livet” en helhet, det er det ikke hos Heidegger, det er fra øyeblikket og videre.
Katolikker er ikke eksistensialister, synd og skam. Synd ja, det mener ikke jeg, katolsk tradisjon er opptatt av hvilke ”feil” du gjør, evt ”tilgivelse”, det er ikke jeg. Og det dreier seg heller ikke om å ”rette opp” feila ”i morra”, men å gå videre, være kreativ, dersom man går på en smell.
”synd” er et kommunikasjonsproblem.
Jeg ser dette problemet, der det må kunne gå an å finne noe felles, det å være et godt menneske er man i god stemning. Fra ”Gud?” Nei, men det er noe med at i frihet er man uten synd.
Kontakt.
”Den kristne frihet” ”dine synder er deg forlatt”, mener dette. Dette er fortolkningen.

Mingling

-



Man kan si at læring bygger på det man kan. Og det man hører, folk man blir kjent med. Polsk kong Mieszko tok Wroclaw, så ble Schlesien polsk til Polens deling fram mot år 1800. Polsk Śląsk. The Polish republic fikk tilbake mesteparten av Schlesien etter første verdenskrig, så resten etter andre. Så Silesia, Schlesien, er historisk polsk område. Likevel er dette viktig overgangssone. Sudetene, fjellkjede mellom Polen og Tsjekkia, går opp til 1600 meter.
Oder-Neisse-linjen, etter annen verdenskrig, den rette polske grense mot vest. Fra Berlin til Poznań er det ikke langt. Tysk: Posen.
Magdeburg-lover, spesielle lover for byer, opprinnelse i Magdeburg ved Elben, ble spredt til Polen og videre til Litauen og Kiev. Magdeburg-rettighetene, Krakow feira her om året årstallet for når Krakow fikk disse rettighetene. Ble by. In a way, med egne handelsprivilegier. Magdeburg senter, opphavsbyen. Ved Elbe. Ælva.
Grenseoverganger hele tidaa.

Fri

-



Det er noe som skjer, man kan betrakte verden i to deler, Vesten og Østen, og grensa går ved elva Oder, polsk Odra. Hit kom Karl den store, dagens polske grense. Dette var under innflytelse av den gamle verden, som var Romerriket. Øst for Odra er beskrevet som ubebodde områder. Den slaviske verden var en annen verden. Jeg må si jeg forstår lite av den. Drypp kommer, en måte å betrakte det på er å se setet i dagens sør Ukraina. Nord for Svartehavet, der også det indoeuropeiske språk skal ha opphav. Språket. Słowo, polsk for ”ord”, man sier at slaverne er de som snakka samme språket, slowo. Slav. Man forsto hverandre fra Thessaloniki til Baltikum.
Jeg skal sette meg nærmere inn i dette. Vanskelig. Det ser for meg ut som ikke-lærd som om det jeg sier stemmer, at slaverne var et ganske annet folk, på slettelandet. En opplysning om at på 900-tallet gikk grensa ved Elben, setter jeg høyt.
Hvorom allting er, Karl den store gikk over Rhinen, dernest over Elben, endte ved Odra. Elver var grenser, som under Romerriket. Så oppsto land rundt elver, Polen rundt Wisla, Ukraina rundt Dnjepr, Russland rundt Volga. Det gir helhetssyn. Slaverne besatte hele dette flatlandet. Flatlandsaper. Tyskland har fjell. Her og der.
Overgangen, skjer langs Elben, mot Tsjekkia. Og Wrocław, tysk Breslau, var tidligere hovedstad i Schlesien, som ligger rundt Oder/Odra.
Dette landskapet må også studeres nærmere.
Bø! Den slaviske verden og den gamle verden er to vesensforskjellige greier, forskjellige innfallsvinkler til livet.
Mumle. Slavere mener at germanere mumler. ”Hva er det du mumler om”. Fortsatt. Slaverne snakker. Slowo.
Slavere skjønner ikke å tenke prosess, tenke, føle seg fram, planlegge, rolig, intensivt, bruke lang tid, prosess. Tyskerne driver ikke med annet. Polakker tror det er bare å gjøre det. Resultater! Nå!
Greit når du bor på flatlandet, kanskje, kan skyte et villsvin, tja.
Rozmawa, samtale. Komentarzem, wszystkich, alle, alt, tak samo, ja, det samme (der).
Non voglio piu servir! Begynnelsen på Don Giovanni, der Leporello ikke lenger vil være tjenere for Don Juan. Non voglio piu servir! Kjent.
Wolność på polsk betyr frihet. Wolne, betyr fri, ledig.
Her er likhet, fra latinske språk, tysk, wollen, å ville, Wille, vilje.
Det er mange polske ord fra latin. Fremmedord. Månedene heter noe helt spesifikt, så ikke på tsjekkisk. Det er latin. Desember, januar, osv. January, decembre.
Polsk er unikt.
For å se denne overgangen, til Tyskland, bør man reise til Odra, Breslau Wroclaw, en historiker påstår (Norman Davies) påstår at Breslau er noe helt annet enn dagens Wroclaw, men det ligger nå på samme steder, merged culture.

Wednesday, December 1, 2010

Europa

-



Bar, et eller annet sted, som utgangspunkt, i Wien, Halle, Lisboa, Roma, hva du vil, Bucuresti, ethvert utgangspunkt har interesse. Erfurt, Jena, i Thüringen, universitetet på Blindern, Karl den stores imperium, Karl grunnla Magdeburg i 805, står det. Imperator Romanorum år 800. Sett slikt. Frankerriket var stort, langt øst. Til Elben og Oder/Odra. Look closer, som Wittgenstein sa, dette kan man gå nærmere inn på og få syn for sagn.
Men, det er vel mulig å se denne ekspansjonen til Charlemagne som noe nytt, et brudd, i forhold til før, der Frankerriket ble et sentrum.
Den middelalderiske enhet stat-kirke ble grunnlagt ved fyren, for paven fiksa at han ble keiser.
Hm, det er nok mulig å ta dette som det kommer.

Hm

-



Hm Å se menneskene er det jeg driver med, til enhver tid. Sure polakker, det der skal det bli en slutt på. Beklager, det der går ikke, selv om det er deres vane, se surt på alle og se sure ut til enhver tid, med buksa nede og om dette er greia kan dere ha det så godt.
Jeg krever respekt, for meg selv, for hvordan jeg er, jeg beklager, jeg har ikke noen interesse av deres surhet, dere må bare slutte.
Nei, jeg er her og vil ha en samtale.

Stress

-



Gad vite om det fins mennesker her, folk å snakke rolig med, folk som ikke brøler. He he. Det bør jo finnes, folk på universitetet og slikt, forfattere av alle slag, journalister, folk som er vant med fremmede, deres misforståelser av Polen, kan se rolig på det, komme i kontakt.
Hei! Jeg vil snakke med dere! Nei, de er i en annen verden, fortsatt, en del fisefine tendenser, de griner på nesa av hva det skal være, merkelig å se, bivåne, det er vel noe vi kan snakke om uten at dere blir sure? Eller går i hi? Betrakter meg bare?
Hm, jeg er norsk så god som noen, etter beste evne vil jeg bli her en stund til og ha en slagplan om en sammenblanding av de to landa, innføre polsk i Norge og omvendt, merge’e de to kulturer, det må gå.

Hvem er polakkene?

-



En intuitiv oppgang her, før nærmere studier, ikke minst av nærliggende historie, europeisk, Budvar, kommer jeg på, tsjekkisk øl, og Plzen, jeg ser øl er bøhmisk, bohemisk, i midt. I Elben-dalen lever slavere og germanere side om side. Spree, til Berlin, jeg ser dette med Hohenzolleren kongsætt, videre at Østerrike renner andre veien, det er Donau, og der er sydslaver i Serbia og Bulgaria, et annet betraktningsområde, Elbe og Wisła renner mot nord. Dnjepr mot sør.
Full forvirring, i forhold til disse elveløpene, der Volga renner til det kaspiske hav. Rhinen er vest i Tyskland og renner ut i Antwerpen i Belgia.
Elveløp, nedslagsfelt, vannskille, min betraktning.
Så polakkene er folket rundt Wisła.

Cold War

-



Hva var den kalde krigen? Jeg vokste opp i den, født 1955, det var farlig. Atomvåpen på begge sider av uante dimensjoner. Sa man, det er liten grunn til å tro på at dette ikke var sant, og at Gorbatsjov fikk en slutt på den. Berlinmuren falt 1989. Og de østeuropeiske nasjoner kunne gjøre hva de ville. Innført parlamentarisk demokrati i alle de landene da, med det samme. Tyskland ble samla. Valg i Sovjet, som ble Russland.
På ruinene av annen verdenskrig vokste det fram en kald krig, som Churchill beskrev som Jernteppet, the Iron Curtain. Og Norge ble med i NATO.
Den russiske revolusjon, hva var det. Å se rolig på slikt er alltid påkrevet, hva var den franske revolusjon, frihet likhet brorskap, det var tider, som jeg ikke var med på, som førte til terror etter kort tid, både i Frankrike og Russland. Hvorfor.
Ideene med disse revolusjonene kan jeg forstå. Frihet, og man må nok etter hvert se på ideene bak, slikt som Karl Marx, og ta dette helt rolig og greit.
Gemytt. Jeg kan analysere den kalde krigen på flere måter, blant annet på kultur. Bląd. Blond, dette polske ordet skrives bląd og uttales blond, og bląd betyr ”feil”. Slikt språklig kan man ta utgangspunkt i, rase, det er feil å være blond, slaverne er mørke, germanerne er lyse. En antagonisme. Niemcy, Tyskland på polsk, betyr ”De som ikke snakker”. En slavisk-germansk misforståelse. Gammel. År 900 gikk grensa mellom de to kulturene ved Elben.
Elben-dalen er voldsom og flott, med stort basseng, nedslagsfelt, elva begynner i Tsjekkia. En flod på 1100 kilometer. Die Elbe. Ælva.
Strom, heter elv på tysk.
I første omgang inspirerer dette meg til å studere denne dalen nærmere. Den omfatter Praha, Dresden, Magdeburg, Hamburg, samt en by som Wittenberg, Leipzig er ved bidragende elv, og så videre, som Halle. Også Berlin, Plzen, Karlovy Vary, Budweis (Česke Budějovice). Øl.
Jeg har kjørt Elben-dalen, fra Dresden til Praha, merka meg at der gikk navna mer og mer over fra tysk til slavisk, glidende overgang så det holdt. Elben er slavisk i høyden nå, tysk i flatland.
Praha ligger ved tilløpet Moldau, som også er en stor elv, 40 kilometer sør for munningen i Elbe.
Praha ligger ca 250 meter over havet. Elva flyter stille.

Tuesday, November 30, 2010

Den uhyre sære polske diskurs

-



Vel, det er ikke meg som forståsegpåer som sier dette, dessverre, dette er en realitet som ingen nordmenn forstår, de bare ser på dette og lukker øynene for det, at for eksempel været er tema i politikken og noe så inni hælvetet og det er Guds straff og det må man diskutere offentlig, for eksempel. Det var flom i vår og det fikk statsministeren skylda for. Han var for gudløs.
Og dette diskuteres overalt på pub også.
Så videre er det en rekke ting, en urasjonalitet som ikke likner grisen. Paranoide størrelser som overgår hverandre noe så til de grader at selv flyulykken i Smolensk i april var av djevelen og hans navn er Putin.
Nå har de liksom roa seg med en regjering som er på bedringens vei, utgått av folket, men det murrer.

Hallusinasjoner

-



Jeg ser ikke land, jeg ser bare dritt, kuer og måser og svarte fugler overalt under senga en løve og over meg en himmel med båter og nå skal jeg danse. Bråtenjordet der jeg vokste opp og i det hele tatt ny vind i seilene og det er båtfolket jeg kommer fra og de var i Østersjøen og fiska sild som vanlige folk og handla, gjennom Øresund for dansk og svensk toll og Kronborg slott for Hamlet og slikt.
Nei, jeg ser en forbindelse her mellom Polen og Norge via sjøveien slik det alltid har vært og Østersjøen var innhav og kampområde og kontrollert av Gotland før Hansa, sies det og så ble det interregnum og så kom den store nordiske krig og freden i Brømsebro 1648 og så ble det slik at Skåne gikk til Sverige slik at Danmark ikke lenger kontrollerte Øresund og det ble fri ferdsel fra 1660.
Da oppsto det danske eneveldet, som de bare fikk ha i fred og det skjedde mye fart gjennom Øresund og så kom Russland gjennom og handla som faen og så kom norske oppgangsaga og Nederland ble verdensmakt og man kan se moderne historie fra hvilket som helst synspunkt, for eksempel ved å fokusere på Danmark.

Øksedrap på Polen

-



Øksedrap på Polen
(usann historie)

I vikingtida kom jeg hit som en annen herremann, som en annen harald hardråde, og så videre, nærma meg Praha for det var dit jeg skulle, så til Wien og rane og få meg etpar tupper på veien som seg hør og bør for en som er i Valhall både tidt og ofte og svinger ølkruset med hvem det skal være og drikker vodka med Peter den store og Barack Obama og gud og hver mann og syns at Dalai lama er en artig fyr, ikke minst har jeg selvrespekt og drar hit og dit og til Thailand og smiler.
Vel, det er nå slik at jeg er en handelsmann og er vennligsinnet, som vi vikinger alltid var, men vi ble møtt med mistro nedover i Europa og hva skulle vi gjøre da, vi måtte krige, på liv og død og det ble skapt fiendebilder om oss og myteomspunnet dritt og møkk, vi ville bare ha nye venner!
Fra Balestrand og oppi der, det var mye mistenksomhet i verden på den tiden, man forsto hverandre virkelig ikke, der jeg inntar Krakow som norsk løve fra Tigerstaden.

Lullaby

-



Når man nå tar Polen for seg med seg selv, er det på tide å slå hardt, være selvstendig og ikke gå med på dritt. Når man nå ser dette perfekte, det perfide, det er nok nå.
Polen som universum, det eneste landet i verden, som alt ses ut fra, er borte. Individet trådte fram da Polen ble utslettet, fra Descartes, 1600-tall, til Peter den store og Immanuel Kant, Kierkegaard, Schopenhauer, og så videre, det selvstendige mennesket rydda vekk staten Polen.
Polakker følger en norm. Som ikke er dem selv, ikke individet, dette ligger i kim i den polske hyperindividualisme, polsk riksdag, kirke og stat, som må feies vekk her for at man skal kunne snakke om seg selv.
Jeg ser inn i dette, kan dermed kontakte en og en.

Polen

-



Rent. Pent, ren diskurs, kan gå ut fra værmeldinga, der er Polen, de tror på værmeldinga og Gud. Dobra pogoda! Fint vær! Pada deszcz. Det regner. Shit. Alt dreier seg om været og at det er rent og pent inni deg og resten tar kirken seg av, det skitne. Det onde, det uklare, det prøvende, det usikre, det forsøkende, det tergende, det prosessuelle, det selvstendige, det nye, det som ikke passer Roma.
Man har liksom en himmel over seg som er bestemt fra Arilds tid.

Monday, November 29, 2010

Værmelding

-



Det er meldt kaldt i Kraków fra i kveld, minus 10 og så enda kaldere, nå er det snø som falt i natt, mildt. Det er visst kulde i hele Europa, ser jeg, i Milano og greier, nå her, i Norge minus femten.
Disse gradene, graderingene, jeg ser meg om og føler meg vel akkurat i øyeblikket, mandag, poniedzałek, etter søndag, som jeg ser det betyr, niedziela, og det betyr ”ikke arbeid”, osv, videre er dette et sted i verden med en stemning som er Europa og hva er dette kontinentet, denne verdensdelen, hva tenker man her.
Nei, jeg er her og ser meg om og ser forskjellige tendenser i EU og overalt og det er forskjellige grupperinger i dialog og noen som vil makt.
Sånt kan det jo bli kaldt klima av, at de hegemoniske krefter syns for godt om seg selv og blir kalde i huet og kalde fisker, jeg ser dette.

Saturday, November 27, 2010

Polsk tankespinn

-



Jeg ser ikke inn i polsk språk uten å se menneskene. En polakk er patriot. Foraktfull overfor alle andre, i utgangspunktet. Av og til tror polakker jeg er polsk. Da ser jeg dette innad. Da ser jeg det som de selv ikke ser. Fryktinngytende harry. De mener om seg selv at de vet, at de har peiling, på noe andre ikke i det hele tatt har. Stolt. Er i en helt egen rar verden. Hvor de mener at alle andre tar feil. At de styrer. Bare alle andre hadde hørt mer på oss, hadde alt vært greit. Det er ikke noe poeng å lytte til andre, for de tar feil. Sånn er det bare.
En villfarelse. Da lærer de ingenting som helst, Blir dumme. Hvordan skal man forholde seg da. Se dem. Men det gjør jeg. De er i villelse. De ser ikke verden som den er. De ser bare likene. Og skal sette flere barn til verden. Det skal bli flere polakker, da blir alt mye bedre. Dermed belager de seg på barnefødsler, derfor er abort forbudt. Fød!
Ficken ficken, nicht philosophieren! Som i Iran, der det ble oppfordra til å få mange barn, det landets tilsvarende patriotisme. Huff.
Uff a meg, dette er jeg ikke med på. Latterlig.

Tuesday, November 23, 2010

Dialog

For å gjøre en lang historie kort, er dialogen i verden det helt vesentlige. En dans, vi er alle mennesker. Fra fjern og nær, i dette bråkete medium som internett er, holder mange tett. På forsøksstadiet, ja, jeg ser denne dialogen er meg kjær. Hm, i dette holder det meste, og her i Polen er man interessert i dette, selvfølgelig, som alle steder, kirken snakka om dialog under kommunismen, og fortsetter med det. The dialogue. Den må foregå, man skal ikke ha angst for en fri meningsutveksling.
Platons dialoger, en begynnelse, alt ble til i samtalen, av innsikt. Og så må man fortsette, den evige dialog. Pomp og prakt og forkynnelse, den tid er forbi, dosering, invitasjon til diskusjon er den allestedsnærværende greia.

Polsk oppdragelse

-



Negativ, folk er sure på deg, foreldre på barn og alle vegne, man får kritikk, ikke oppmuntring, hele tiden, interessant. Jeg ser dette her og undrer meg, over at det blir folk av disse, hvor kommer dette fra? Bare sure blikk og sure kommentarer til alt du gjør, ingen vennlighet, bare i fylla.
Den negative måten å være på fører til den polske individualisme, de sterkeste overlever kritikken og tenker selv, blir selvstendig, løser problemer etter eget forgodtbefinnende, som holder en smule, blir forferdelig sære, påståelige, for alt har en funnet på selv, mot motstand. Ok.

Sunday, November 21, 2010

Å rykke treet opp med rot

-



Nerve. Det er ikke meg som har laga paven, katolisismen, den greske gudelære, eller noe som helst, eller Islam, nei, beklager. Heller ikke Tor og Odin eller Bahai eller buddhismen eller hinduismen eller konfucianismen eller shintoismen eller satanismen, sorry.
Her i Krakow er jentene som bilder av Paul Gauguin fra Tahiti, samtalende, interne.
Jeg kommer bardus på dette.
Sivert Samlevik sitter sammen med meg, drikker Desperados og smiler pent til folk som vanlig og er positiv og enkel, en levende sjel, der kommer Fride Krusetunge from nowhere og krever samtale og flotthet.



Jeg våkna opp her, fordi bartenderen spilte noe god musikk, som jeg ble oppmerksom på, da først ønska jeg å snakke med polakker, dette er tredje dagen.
Søndag nå klokka 21.30, jeg kom fredag klokka 09.00, nå først våkna jeg.
Godt. Jeg så noen drakk Desperados, øl, spansk, så bestilte jeg en Desperados. 8.50 zl. 18 kroner. Halvliter. Skum.
Ble du misunnelig nå? Det er det all grunn til, dette er dritgodt!
Desperados med lespende s-er. He he.

The structure and function of the psyché

-



Det er noe her som jeg i første omgang kan gå opp, min lærdom i psykologi og psykoanalyse. Inspirasjonen til tittelen ligger i boka ”Cell structure and function”, og dette skillet mellom struktur og funksjon må etterspores.
Det er klart at psyken er levende, som den menneskelige celle er levende, og mennesket lever.
Sigmund Freud prata om tre levels i psyken, id, ego, superego. Ok, det er som treenigheten i kristendommen, faderen, sønnen og den hellige ånd, sønnen som ego, den hellige ånd som id, superego som faderen.
Hva er i oss. Mye. Etpar ting, for eksempel livsgnist. Det grunnleggende.
Uten det kommer du ikke langt, får ikke gjort mye.
Nei, der er det ikke sagt mye lurt av psykologer, så vidt jeg kan se, rett og slett. Psyche var for Aristoteles synonymt med liv, livskraften.
Ok. Ferdig med det.

2
Hva mer.

hm

-



Jeg sitter nå her. Det svartner litt for øynene mine, folk viser meg ikke tillit. Hvorfor. Jeg kan ikke hele tiden streve med å vise meg tilliten verdig, det nytter ikke uansett, og nå er det nok, ser man nøye etter, vil man alltid finne noe feil ved meg, begrepet ”scrutinizing”, umulig å forholde seg til. Man kan kalle det fremmefrykt, rasisme, nasjonalisme, paranoid kultur og mennesker, som ikke aksepterer andre enn polakker, og polakker aksepterer de heller ikke, dette er mer polsk riksdag, der ingen liker noen andre. Og hvertfall ikke seg selv. Polen.
Og det er hvertfall slik, at uansett hva jeg gjør vil jeg bli mislikt, av en masse mennesker, av flertallet.
En psykologisk struktur dette her, jeg må gå dypt til verks, basic distrust, første tilnærming, ingen polakker er vist tillit noen gang, fra barnsben, mistenksomheten på barn er allestedsnærværende, denne grunnleggende basic trust som psykologer mener er basis for å bli menneske, har ingen polakker fått. Zaufanie. Tillit.
Hvorfor ikke det, merkelig, de hater barn, barnet i seg seg selv. Hvorfor?
Czesław Miłosz’ roman Issadalen, på norsk, jeg har lest den i oversettelse til norsk, handler om barn, et barn, i en dal, en mytisk dal, og jeg føler boka ikke er godt oversatt.
Miłosz var mer fra litauisk område, skrev på polsk, bodde store deler av livet i USA. En varm person, jeg har lest hans polske litteraturhistorie, skrevet av ham selv på engelsk, den er glimrende. 500 sider.
Det kalde polske er noe annet, det steile, det blek-krigerske, er noe annet, det er komisk. Det er vist i slikt som Jan Matejkos malerier fra berømte slag. Som henger her i Kraków i Sukiennice museum,
Jeg tror nok det løsner. Alle polakker er ikke slik. Og jeg vil ikke selv bli sånn dum polakk, preget, skeptisk til alle, depressiv. Dovregubbens hall, lære å se skjevt til alle, permanent.
Man kan ikke blidgjøre en polakk. Eller selvfølgelig, det kan man med alle, med å være seg selv.
Hva trenger de? Tillit. På seg selv, det er det eneste. Det gir jeg dem hele tida, etter beste evne, empati. Men da må jeg lære mer psykologi, psykoanalyse, og det er jeg nå i ferd med.

Om det gammelmodige

-



Å være gammelmodig dreier seg for eksempel om at du tror du veit nok. Og kan dosere, være lærer, uten dialog, uten kritikk, der den som hører bare skal ta ting til seg og det er det. Også du min sønn Brutus og greier og greier, men dette holder altså ikke.
En annen måte å betrakte slike mennesker på, er at de har gått i stå. Videre den ukritiske tilegnelse av ”mesteres” arbeider, en kulturarv, liksom, lese klassikere, som jeg for øvrig gjør nå, det dreier seg om å fordøye, være seg selv, som alltid.
Folk som har gått i frø er vanskelige å forholde seg til, men jeg går ikke i stille forbønn av den grunn.