Middelalderen

Middelalderen var en viktig tid, der 1000-tallert toppet seg i en strid mellom den åndelige og den verdslige makt, der det skjedde to episoder, der statsoverhodet ble lyst i bann, den tyske keiser i 1076, den polske konge i 1079. Keiser Henrik den fjerde gikk til Canossa, og ble løst fra bannet, den polske kongen drepte biskopen som hadde lyst ham i bann.
Man kan si at den polske kong Boleslaw var mer hard core, nå er det nok, men det endte med at kongen ble fordrevet.
Så den åndelige makt fikk primat.
Mitt rike er ikke av denne verden, sa Jesus, han sa også at gi keiseren hva keiserens er, Gud det Guds er.
Det å kunne finne fram til en syntese her, er jo greia. Det er bedrevet en del bra filosofi på dette, sånn som Jean Paul Sartre med egoets transcendens, innebefattet Immanuel Kants filosofi, det sentralfilosofiske stedet, at man står utenfor seg selv, på en måte, hele tiden har muligheten til å overskride seg selv, stå utenfor seg selv og se seg selv, dette er friheten.
Uansett hva man har gjort før, hvem man er, man har alltid friheten, for neste øyeblikk.
Man er ikke absolutt bundet av de materielle forhold man lever under, heller ikke sin fortid.
Videre, ”jeg tror for å kunne forstå”, sa Anselm av Canterbury på 1000-tallet, 1033-1109, han var også i strid med sin konge, erkebiskop av Canterbury og ble forvist, to ganger, og dermed nok en sak på at tusen-tallets siste halvdel var en meget viktig tid, der korstogene også ble proklamert av pave Urban II i år 1095.
Urban II var for øvrig Gregor VII sin etterfølger, han som lyste keiser Henrik IV i bann, før het han Hildebrand. Tysk. Italiensk født.
Vel, her kan man studere videre, Soana het stedet Hildebrand var født, i Toscana.
Jeg kan si, at jeg skriver fordi jeg ikke forstår.
”Ånd” og ”materie”, en nesten harry distinksjon ja, det der er feil.
For meg var Spinoza den første som sa dette, filosofihistorisk, at ånd og materie er ett.
Poenget er videre at jeg tenker og ser det jeg ser og tar inntrykk av det rundt meg og vet noe om de materielle vilkår for tida og det jeg venter meg av morgendagen og tida fremover og er intuitiv.
Altså, jeg kan si at åndskraften seirer hele tiden.
Og dette med den verdslige makt, det er makt, det er for krig.