hm

.



Å si noe mer om Polen, i min midte en kafé, radio, røyk, en gjest til, en som står i disken, San Francisco Cappucino, polakkene er småfolk. Hvem er ikke det, kan man si, locals, det er jo overalt, begrensede miljøer, små sære kontaktnett, men i Polen er det mindre. Man har sine folk som man omgås, på kafé går grupper og det foregår ikke kontakt over bordene. Amerikanere er mye mer om seg, de tar kontakt, altså i utlandet, en gammel tradisjon, the tramp, som reiser og snakker med folk.
Vel, sånn er det, ensomme mennesker er kontaktsøkende. Som meg. Jeg trenger venner. Men jeg går ikke bare på, I’m from Norway, how are you? Nei, så da bakker jeg mer ut og sitter og observerer og er alltd klar. Kontakt.
På feelingen kan man forstå mye, og ser folk her og der og tar inntrykk hele tiden, polakkene er undermåls.
Så ser man dette gamle skogsfolket, oppvokst blant dyr, og har mange navn fra skog som Malinowski der Malina er bringebær og videre Maslow, fra Maslo, smør, to berømte sosialviteskapsmenn i verden, Bronislaw Malinowski og Abraham Maslow, polsk opprinnelse. Herr Bringebær og herr Smør. Smør er jo fra gård, landbruk.
Imbir er ingefær, fin musikklubb her, klub Imbir. Og man ser dette som skjer og finner en vei i dette småfolket som jobber som maur for tida og går med bikkjer i parkene før jobben og surrer ikke.
Skog, myter, hvor er de gamle polske myter og sagn før kristendommen? De fins, men kanskje vanskelig å finne, få tak i, men man kan dedusere seg fram mot denne opprinnelige kulturen i skogen rundt Wisla før den romersk-kristne sivilisasjon kom og tok dem og lagde byer og kirker.
I slavisk område betyr alle navn noe, Medvedev, den russiske presidenten betyr Bjørn. Og det har jo vi også, som fornavn, det fins etternavn Bjørn også i Norge, sjelden. Hm. Skog. Ulf, Wyller, det har med ulv å gjøre, ulvejegerne, tror jeg helt sikkert. The wolfs,, fra Europa, kontinentet, germansk-slavisk.
Wulfila, historisk skikkelse, han som oversatte Bibelen til slavisk, allerede 300-tall, skal gå nærmere inn på dette. Skogsfolk i Europa. Middelalderkulturen var rundt Middelhavet, fra Egypt og rundt og fra Eufrat Tigris, Irak.
Så det indoeuropeiske språk er satt til opprinnelse nord for Svartehavet, skog, og de hadde ikke ord for grønnsaker, det forstår seg.
Skogsfolk.
Det er opprinnelsen her nord, i kaldere områder, med pels og kontakt med dyr og natur og vinter i en annen forstand enn i gamle Egypt og Mesopotamia, det opprinnelige, varmt. Elver som fløt over, og de begynte på dyrke opp marka, jordbruk. Naturlig.
I nord var det snø om vinteren og kaldt og de trengte klær og hus og ild i en helt annen forstand.
Fangst, jakt.
Hytter, koier, av tømmer, som de kunne holde varmen i, med mat for vinteren i stabbur. Fy faen. Ikke lett!
Der kommer nord-europeerne fra, i de russiske skoger. Slavisk. De bredte seg ut over her på det flate landet og snakka samme språk overalt.