Normalt sett er folk pene i god kontakt, da blir man pen, skjønn, når man skjønner, dette er ikke bilder. Det der skjønte jeg en gang jeg var på en forelesning med en dame, hun var pen når hun snakka om noe hun forsto, ble stygg da hun kom inn på et emne hun ikke forsto. Sånn var det. Man blir skjønn når man skjønner, når man forstår, skjønne mennesker skjønner, dette er malen, og jeg ser på dette og kan gjennomskue det som er pynta fordi man skal dekke over dritten og det som er indre skjønnhet, som kommer av seg selv uten grunn, liksom, som bare er, som trekker, som er tiltrekkende, mennesker man kan få kontakt med, helst kvinner, for meg.
No comments:
Post a Comment