Hm

Herren har talt. Hva med fruen? Eller fr eller frk? Hæ? Nei de skal tie i forsamlingen. Kvinnfolkpreik! Nå har herren ordet! Hør på’n! Ja vel sjef! Sjefen er kul! Ingen er som han! My God!
Herren, Lord, Seigneur, på norsk, engelsk, fransk, aha, hvilken herre da, slottsherren? Der oppe? Grand-seigneur, storherrtugen, og så videre, fullstendig utilnærmelig, lille far gjør som han vil. Stol på han!
Når man ser ”estates” i slikt som England, kan man begynne å lure, og den dag i dag, sjefen flommer over av cash, folket har ingenting, jfr Ceauscescu. Nyrike, som har fiksa seg astronomiske summer, går rundt så pompøse at det ikke likner grisen. Fløtt dæ!
Troll. Herre min hatt? Nei, den får du fiksa deg selv. Har du ikke penger?
Fader vår, -i Bærum? Bergen`? på Røros? Nei det skulle tatt seg ut. Mamma var sammen med en fyr hun bare kaller den hellige ånd, husker ikke navnet på’n en gang, en tyv i natten. Nattata!
Jeg veit ikke hvem som er faren min! Uæ!
Da må han være i himmelen. Dau?
Papa, pappa! Kom og hjelp meg!
Man anroper de døde. Faen! Han kommer ikke! Godot skulle vært her nå. Hjælp!
Man får ikke hjelp av noen, må klare seg selv. Alle må det. Ved hjelp av andre mennesker, venner, de som er for hånden, til bruk. Kjennskap gir vennskap.
Kristne mennesker er ensomme mennesker. Jeg veit. Jeg har vært det.
Jesus hadde ingen far. Da ble han selve den religiøse. Fant opp Gud, og trodde Bibelen handla om han.
Se bare, et stebarn på denne jord, født utenfor samfunnet, i en krybbe, Josef tok farsrollen, galant, ”Josef”, en fyr, som bar over med at barnet ikke var hans. Kul fyr! Stefar, men ikke far. Far out, mente unge Jeshua.
Og så satte han seg til å lese sjæl, i kirka, nei tempelet, skolen, synagogen, og ble lærd. Det stend i bokji! Plutselig så han alt klart, det var han som var profetert i Bibelen, Guds sønn. Himmeriket er nær! Her er jeg!
Fett som faen. Han fikk selvtillit, av en annen verden. Trolldomsmakt, etter folketroen. Legender kom om helbredelse av syke og greier, man veit. Fett!
Det ordner sæ! Der er’n! Ta på’n!
Folket fulgte ham, i mengder. Trengte ikke mat. Hallusinerte fram masse fisk og greier. Glupske. Fata morgana.
Og i slike ville syn var han også på vannet.
Både her og der! Overalt! Jesus lever! –postei?
Getsamane hage, der var’n også, ikke til å tro. Faen! Ta’n! Går rundt der og innbiller seg ting. Forfører folket. Korsfest! De skriftlærde skjønte at tekstlesning hadde gått ham til hodet. Gud er én! Kaifas, ypperstepresten. Osv.
Så fikk man den religiøse gruppen jødedommen, som ikke trodde på han gærningen. Nei Moses! Han var mye kulere! Og Abraham! Osv. Gamle døde helter som ikke kunne svare for seg. Trist.
Ja ja.