Hm

.



Vikingvik. Hvor er det. Det sies at vik i viking betyr vik, eller fjord, så at vikingene var de som kom fra fjordene, da helst på Vestlandet, men dette med Viking er for meg blurred vision og det nærmer seg fiendebilde, beretningene om dem, at de var villmenn, men det er nokså langt tilbake, der historien ikke sier mye, nærmest tier, man kan gå til Håvamål, høvisk diktning, og til heltekvad og islendingesagaer, aha, dette er gresk, rytme og stil, det henger sammen, det var et kulturfolk dette også, og det er sagt at Odin var en persisk helt.
Det er klart at fremmedfolk er en problematikk, der man kan tenke seg at nordmenn dro med skip over havet til England, på 700-tallet for å kikke, de lagde disse båtene, etter hvert, langskip, av en eller annen grunn og dro på forskerferd, må man regne med, hva visste de om det som var over horisonten i det hele tatt, det tar mange dager med slike skip til Northumberland, veit vi, på den tiden. Hei!
Og så snakka de kanskje ikke samme språk en gang, ikke veit jeg, vanskelig å forstå, og det var kommet klostre i England, Lindisfarne og slikt, hæ?
Ny religion og greier, hva er dette for noko? (skit), man undra seg, og det var en tid med misjon, nordover, fra det forna Romerriket, som ble kristent på 300-taller, stadig ekspansjon, i langt drev og nå kom nordmenn til England.
En diskrepans. Den greske religionen har helter, og drev med samme heltedyrking som islendingene, med Akilles og Hektor og slike og man minnes Attila og i det hele tatt, kjente hærførere, generaler, som Aleksander den store, erobrere, som Wilhelm, som erobra England i slaget ved Hastings 1066. Fra Normandie. Død over normannerne! Som Robin Hood og folka sa, de var angelsaksere, den opprinnelige befolkningen på Englands jord, men de var også innvandrere, angler og saksere, og vi ser det er kontinuitet hele tiden, all the way back, dette med ”dette er vårt” er jo bare for en tid, det kan du få billig.
Kristendommen har ikke helter, de har martyrer, men det er gjerne det samme, i stort, de som gir sitt liv for saka, saka er greia, ikke livet, som Tord Foleson på Stiklestad, kongens merkesmann, som døde på sin post, dikta av vestlendingen Per Sivle, død 1904, selvmord, -og merket det stend om mannen han stupe’, norsk kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder, og greier og greier, jeg ser, en type selvmordsbombere, rett og slett.
Martyrer ja, fett som faen i kristent gebet, dermed ble det korstog og slikt, cross trains, som vi sier, the crusades, fra slutten på 1000-tallet, initiert av en berømt tale av pave Urban II. Kristenheten begynte å bli skikkelig ekspansiv, etter at den var konsolidert i Europa, seinere erobra den Amerika, og vi fikk dagens verdensorden.
Dø for Kristi sak, Polen er til dels der fortsatt.