Polakker synes å gå i militær orden, nesten hanemarsj enkelte ganger. Hvorfor, jeg er en bøyg her, Oslo militære samfunn, det er noe der, jeg er ikke militær, har ikke vært i luftforsvaret, hvordan er det med militærnekting i Polen, er det mulig? Det er hvertfall neppe godt likt. På plass!
Norsk patriotisme er ikke av den dimensjonen, jeg har aldri i Norge følt meg mobba fordi jeg nekta militæret.
Interessant, jeg vet om en som nekta militæret rett etter krigen, det ble uglesett, men ikke i dag, faktisk.
Å være kriger er noe man i Norge velger. Rett og slett. Et yrke, som politi og hva som helst, departementsråd. Alle kan ikke gjøre alt.
I Polen er det ikke slikt, der er plikt sterkt.
Jeg ser dette uvesenet, her, overalt, uff.
I want you for Polish army. Nå og for alltid.
Noe av det første president Komorowski gjorde etter å ha blitt innsatt var å inspisere hæren. Den er ansett som ineffektiv og komisk, bare tull. Jeg ser.
Så dermed er dette med hær her ikke noe virkelig i det hele tatt, bare vane.
Ok, det er i det hele tatt masse vane her.
Polen er sånn sett medlem av NATO og har bidratt til styrker i Irak og Afghanistan. Som Norge, der har vi noe felles.
Skal jeg begynne å snakke om dette? Nei.
Koleszanka z pracy. Kollega (kvinne), fra arbeidet mitt, en arbeidsfelle. Venn. Polsk kolega betyr også venn.
Kan man opprette arbeidsfelleskaper her, med planer?
No comments:
Post a Comment