Polen er et lukket land, det merkes, det er noe her som svever rundt som en tulling, en slags ånd, ond ånd, mulig det er Chopin, ikke Wagner hvertfall, nok litt Penderecki og jeg ser det som er det positive ved dette landet, det tenker nytt.
Krzysztof Penderecki er en glimrende komponist, som løser opp det hevdvunne og ser det nye i det gamle og som Gombrowicz dekonstruerer han kulturen så det bare står etter, det gjorde også Stanislaw Lem med romanen Solaris, som Tarkovskij lagde bra film av, videre er Roman Polanski en ypperlig film-maker og Kieslowski hadde peiling.
Og polakker jeg møter er beleste, to polske venner av meg har lest Trygve Gulbrandsens roman Og bakom synger skogene, det hadde også Hitler, for å si det sånn, norsk romankunsts største verdenssuksess før Jostein Gaarder, i opplagstall, og det er merkelig dette her dette skoggangsfolket.
Lukket land ja, vanskelig å se inn i, mange polakker trives her, som fanden i nøtta, men jeg ser ikke inn i dette gode polske bortsett fra en smal gang nå og da, og dette meget vitenskapsorienterte er nok veldig sentralt her, Kopernikus var innom Krakow universitet og så noe som før ikke var sett, at jorda gikk rundt sola, selv om vi ser det med vårt blikk på annen måte, det avbildes ikke slik i vår bevissthet, og for alle praktiske formål går sola rundt jorda, det er slik det er, fra øst til vest sirkler den rundt oss døgnet rundt og dagen lang ses den i bane.
Med Kopernikus fra Torun i Polen kunne universet forklares på en rimelig enkel måte, deretter kom Newtons begrep ”kraft”, som innebefattet ”gravitasjon”, dette er en type barnlærdom for oss nå, og jeg ser ikke annet enn at Polen må ha vært et stimulerende sted å leve på den tiden Kopernikus ble født.
Vel, det gynger akkurat nå, jeg ser inn i dette vesenet som er vitenskapen, det går troll i ord, jeg drikker rødvin og ser masse studenter rundt meg og de ser dette her som jeg ser, tror jeg, men så er det den katolske kirke som maser i bakgrunnen, en bag, føler jeg, som de ikke blir fri fra, men det er nå det gjelder, og det er så heslig her nå at jeg ikke er i form til noe som helst annet enn å snakke videre i denne gjengse mentaliteten her, denne gjengmentaliteten, der det snakkes i katolske termer hele tida, nå ser jeg det, også i vitenskap og fornuft, jeg profiterer da på at jeg har lest Aristoteles som er hele bakgrunnen for Thomas Aquinas, en motefilosofi i den katolske kirke, han sa ikke noe nytt, han var dum, og forgrep seg på Aristoteles og uvirkeliggjorde ham på god kristen manér, denne munken.
Summa summarun, jeg vil si at den katolske kirke er ond, rent ond, det nerdete ved studentene her viser det, der de får briller fra før de er tjue, for de kan jo ikke se dette med eget blikk, nei, jeg fikk briller selv under medisinstudiet, det har jeg slutta med, jeg kunne ikke se hva som sto i medisinske lærebøker med eget blikk, og nå skjønner jeg at dette er feil, bare tull og tøys, den medisinske vitenskap tar feil.
Det var ikke meg det var noe galt med da jeg ikke oppfatta de medisinske tekstene, det var de medisinske tekstene, på samme måte som her, briller burde forbys, for ser du ikke å lese er det ikke deg det er noe galt med, men teksten, og omgivelsene, som mobber deg til å tro at det er noe galt ned deg dersom du ikke skjønner hva presten mente med den setninga i denne boka, for det er ondt. Feil.
Det er dødsens, rett og slett, og Hegel kalte altså middelalderen Den ulykkelige bevissthet, og det er helt riktig, godt sett av han der, og han er jeg nesten på fornavn med, Hegel fra Tyskland, Georg den glupe og vi fins der i Polen fortsatt, der denne middelalderlige bevisstheten synes på alle bauger og kanter at du kan bare oppnå lykke etter døden, som helt eller helgen, så en polakks høyeste ønske er å bli drept.
No comments:
Post a Comment