Polsk riksdag er en gammel greie. Merkelig sak, og det er krangel hele tida i politikken, jeg trodde liksom det skulle bli slutt på det nå, med samme partiet i president og statsminister, men neida. Ingen demokratisk sentralisme her nei, PO taler virkelig ikke med en stemme, det gjør heller ikke sosialistpartiet SLD, krusninger på overflaten, nei, dette går dypt. Man mener forferdelig mye i dette landet og blir aldri enige.
Gemytt, begrunnede standpunkter har alle, over en lav sko, men kompromisser fins ikke i deres vokabular, det går ikke, sorry. Man bare tar sin hatt og går, har sagt sitt, man forsøker å dekke over på topplan, lager taleforbud mer eller mindre på for eksentriske folk, men det går ikke for media tar tak i dem og de får spalteplass, lekent, media syns dette er forferdelig moro, nører opp under ilden. Type:
”Vi ser De har fått taleforbud”
”Ja”.
Og så videre, langt intervju og personen reiser og snakker med andre og til utlandet og har spesialteam rundt seg, ingen sår leges.
Personfokusert, men det skjer ting her også og jeg klager på en måte ikke i det hele tatt, dette er et land uten sløv mediedekning der alt kommer opp til overflaten. Godt.
No comments:
Post a Comment