Familien i Polen

Det kan synes som om familien har så sterk stilling i Polen at det ikke likner grisen. Lunatics, spør du meg, grisegutter herjer over en lav sko for på skaffe seg stilling i samfunnet godt betalt og min følelse av dette er ikke deilig, der det dreier seg om å få kvinner som godt parti og stige i gradene, forferdelig stress.
Og kvinner av fin familie er liksom” ettertraktet” og kan ”velge og vrake”, som det så fint heter, Polen i dag.
Uff. Kvinner er targets for gale mannfolk.
Mange om beinet, liksom, og det godtar alle og ser smilende og blidt på det, Polen skal ha de hardeste på toppen, de som ikke viker unna.
Og barneoppdragelsen blir deretter, som jeg har skrevet om før, den er så ille at noen burde stille dette landet for den internasjonale menneskerettighetsdomstol.
Barn blir banka fra de er født, traumatisert så ille at jeg aldri har sett maken, det er et under at det blir folk av noen i det hele tatt her.
Familien, med pater familias som er sur og grinete og ekkel mot alle og mistenksom og hva som skjer bak hjemmets fire vegger, der de fleste ulykker skjer, vet ikke jeg noe om.
Og kvinnene er helt forferdelige og banker unga fordi de ikke tør å ta mannen.
Polen.