Tillit og kontakt

-



I tillit og kontakt kan man det meste, og man er elegant og lærer nytt og tenker nytt og utvikler seg til det bedre. I god stemning, godt miljø, blant gode venner, i kjærlighet. I en viss forstand er det ikke noe mer å si om livet enn dette.
Men realiteten er jo ikke slik. Man møter det som heter ”konkurranse”. –vis hva du kan!
Nei ikke til deg, for du skal bare bruke meg. Sorry.
Tillit.
Jeg overvar en forretningstransaksjon og samtale her i dag og den var uforliknelig, det var ekstremt dårlig stemning og skepsis og det gikk ut over hele kafeen, jeg ble pressa til side, gå hjem!
Hva faen har dere med å skape dårlige forhold her på dette hyggelige stedet!
Nå er jeg på et fint sted, Coffeeshop company i Sławkowska, anbefales og her kan jeg slappe av og tenke fritt.
Men det sitter jo folk og idioter her også, som skal dominere, men de blir kjapt passivisert, en taletrengt idiot av en fyr som skal overbevise en dame om et eller annet dritt, sjekke opp, som det sies man skal drive med i Noreg, nei, men de der får bare seile sin egen sjø. –sjø!
En ”date”, liksom, slik kan det virke, og det er nok greia å bare tie stille om det, en kulisse.
Ego folk, som er lurt til å tro at det dreier seg om å vise hva du kan, til enhver tid, for å få jobb og greier, for å få spenn, slite noe så inni hælvete, og så får de seg dum jobb og fisefine kone og blir misfornøyd sur og gretten polakk som det får 24 av på halvliteren her. Trist.
Huff, en kultur hvor det ikke dreier seg om noe annet enn å prestere, på egosentrisk basis.