Om de mange måter å tilnærme seg virkeligheten på

-




Jeg ser ikke folk som de er. Det er feil måte å tilnærme seg mennesker på, jeg aksepterer dem heller ikke som de er, jeg skal i kommunikasjon. Da forandrer begge seg, det er uunngåelig.
Og det er en nerve i dette alltid, der jeg opplever at folk flest skal presentere seg som et bilde, som andre skal se, stå for sine meninger og greier og greier, være til på stole på og dritt og møkk, og så er de selvfølgelig ikke det når det kommer til stykket, disse statuer, de sviker for et godt ord og har store problemer fordi de tror at de skal være noe helt spesielt og la det nå være med det nå.
Folk er under forandring alltid, change, og for noen er dette trist som faen, at jeg ikke er den jeg var i går, og at ingen er det.