Bruker man Sigmunds Freuds teori om fiksering til traumer, som hindrer utvikling av personligheten, kan man forstå Polen, deres ekstreme opptatthet av historie. For nasjonen har opplevd ting som ingen polakker fortsatt skjønner bæret av.
Jeg er i denne greia, og er bare der med dem og lytter etter beste evne, er container for dem, driver med reverie, på psykoanlytisk måte, og er opptatt av hva som gjør dem ufrie.
Bildet her er fra Skałka, en polsk helligdom, etter martyren St. Stanislaw, år 1079, drept av kong Bolesław.
Og sanctuary under her viser grav til en 15 berømte polakker gjennom tidene, Jan Długosz, Polens første historiker, 1500-tall, Stanisław Wyśpiański, maler, Czesław Miłosz, forfatter død 2004.
Holy grail, er dette, en greie på at Polens fortidige helter ER Polen. At far min kunne gjera det gilde han hev gjort ja, skrevet av Aa. O. Vinje, det å se fortiden som det egentlige, er jo den verste feil man kan gjøre, tilbake til den såkalte ”lykkelige barndom”.
”De fortidige store”, som ”vi” aldri kan måle oss med, osv. Tror du du er Leonardo da Vinci, eller? Jesus?
Manhattan transfer, en roman, og et senere band, Ulysses av Joyce bygd på Odysseen, av Homer, og så videre, vi står på våre forfedres skuldre.
Eneste måten å forholde seg til fortiden på er å bruke den til inspirasjon, på poetisk måte, ens egen og verdens.
No comments:
Post a Comment