Hm

-




En betraktning, ikke i de sene kveldstimer, nei, det er ikke helt lett å forklare folk hva jeg driver med nå her i Kraków, jeg sitter i en krok og segner ikke med et glass rødvin og er oppegående, og liker ikke å si slikt, for det er skryt, men det er en greie her jeg må meddele at det kristne Polen synes forstått.
Jeg har også vært kristen, i min lidelsesperiode, og gikk til kirke og ville døpe meg etter hvert men fikk angst og senere gjorde jeg det, ca 2 år etter.
Nå kan jeg fortelle den indre historien om dette, ikke den ytre, og det skjer via Polen.
Slaget på Kalvskinnet, norsk historie, 1179, der Sverre vant med sine birkebeinere, på Kalvskinnet i Trondheim ligger i dag en katolsk kirke.
Ok, jeg blir stimulert til å gå nærmere inn på norsk historie, der kong Sverre muligens er en ruvende skikkelse, og det var noe der som jeg har glemt ja, og nå kommer slaget ved Fimreite 1184, Sogn, der har jeg også vært, der Sverre vant den avgjørende seieren og drepte kong Magnus Erlingsson.
To slag, så kom Sverres strid med kirken, og han talte Roma midt imot, og kirkepartiet ble kalt Baglerne.
Hm, det dreier seg videre nå om å forstå den kristne kirke totalt.
Og man kan bare vippe den av pinnen, i frihet, for den har ingen interesse lenger.
Det lidende Polen er historie.
Da spilte kirken en rolle, for eksempel som trøster, og som den engelske Polen-historiker Norman Davies skriver, den katolske kirke er primært opptatt av å ”frelse sjeler”, som han sier.
Aha. Han er kristen, eventuelt katolsk, ”the salvation of souls”, det er noe jeg ikke godtar. Fuck you.
Jeg selv som kristen kan fortelle om dette der jeg kom i tvil om jeg var et godt menneske.
Nå er dette ingen tematikk.
”Godt menneske”, nei, dette har ingen hensikt å drive å mase med, man lever.
Så derfor kan på mange måter ha en måte å fortelle om dette på, jeg kan si at jeg transcenderer moralen ved å leve, være meg selv.
Da har jeg interesse av god stemning, hyggelige folk rundt meg, det er livsbevarende og gir frihet og utvikling.