Bruker man den dyriske betraktning av menneskeheten, som av og til kan være av interesse, kan man snakke om den russiske bjørn mot det polske villsvin. Polakker som koleriske, russere som flegmatiske, tar alt med knusende ro før de slår til og avgjør alt.
På kunst har de noe felles, Pusjkin var venn med Adam Mickiewicz, som også møtte Nikolai Gogol.
I musikk, lurer jeg på om noe felles kan etterspores, og det skal jeg jobbe noe med, om Stravinskij har betydning i denne sammenhengen, Sjostakovitsj, Penderecki fra i dag, videre er det linker både her og der fra nåtid og fortid og i forbindelse med at jeg i går kikka litt på Majakovskij, russisk poet, futurist, som skjøt seg 30 år gammel, videre til Boris Pasternak, som jeg har sterkt forhold til, videre inn i dette grumsete fra fortid som er det russisk-polske som for andre bare virker som ren nabokrangel, modent for ekteskapsrådgivning og det som verre er.
Hva med Ukraina oppi dette, en glidende overgang, så er det det med at går man over ukrainsk grense kommer det kyrilliske alfabet, altså er det her ortodoks kirke som gjelder.
En fabel.
No comments:
Post a Comment