hm

-



Jeg sitter nå her. Det svartner litt for øynene mine, folk viser meg ikke tillit. Hvorfor. Jeg kan ikke hele tiden streve med å vise meg tilliten verdig, det nytter ikke uansett, og nå er det nok, ser man nøye etter, vil man alltid finne noe feil ved meg, begrepet ”scrutinizing”, umulig å forholde seg til. Man kan kalle det fremmefrykt, rasisme, nasjonalisme, paranoid kultur og mennesker, som ikke aksepterer andre enn polakker, og polakker aksepterer de heller ikke, dette er mer polsk riksdag, der ingen liker noen andre. Og hvertfall ikke seg selv. Polen.
Og det er hvertfall slik, at uansett hva jeg gjør vil jeg bli mislikt, av en masse mennesker, av flertallet.
En psykologisk struktur dette her, jeg må gå dypt til verks, basic distrust, første tilnærming, ingen polakker er vist tillit noen gang, fra barnsben, mistenksomheten på barn er allestedsnærværende, denne grunnleggende basic trust som psykologer mener er basis for å bli menneske, har ingen polakker fått. Zaufanie. Tillit.
Hvorfor ikke det, merkelig, de hater barn, barnet i seg seg selv. Hvorfor?
Czesław Miłosz’ roman Issadalen, på norsk, jeg har lest den i oversettelse til norsk, handler om barn, et barn, i en dal, en mytisk dal, og jeg føler boka ikke er godt oversatt.
Miłosz var mer fra litauisk område, skrev på polsk, bodde store deler av livet i USA. En varm person, jeg har lest hans polske litteraturhistorie, skrevet av ham selv på engelsk, den er glimrende. 500 sider.
Det kalde polske er noe annet, det steile, det blek-krigerske, er noe annet, det er komisk. Det er vist i slikt som Jan Matejkos malerier fra berømte slag. Som henger her i Kraków i Sukiennice museum,
Jeg tror nok det løsner. Alle polakker er ikke slik. Og jeg vil ikke selv bli sånn dum polakk, preget, skeptisk til alle, depressiv. Dovregubbens hall, lære å se skjevt til alle, permanent.
Man kan ikke blidgjøre en polakk. Eller selvfølgelig, det kan man med alle, med å være seg selv.
Hva trenger de? Tillit. På seg selv, det er det eneste. Det gir jeg dem hele tida, etter beste evne, empati. Men da må jeg lære mer psykologi, psykoanalyse, og det er jeg nå i ferd med.