Øl. Nok er nok, kan man si, det å se seg selv ikke som noe som helst har en interesse. Nerve. Bare nerve, energi, liv. Å ha for seg folk i et lokale, er en merkelig sak, en stemning føles og her jeg er er det kjipt. Kafé. Jeg vet hvem som styrer og eier og hvordan de som jobber her velges ut, videre har jeg peiling på hvem som går her.
Jeg liker ikke stedet men går her likevel, alltid, for disse er venner.
Liker jeg ikke meg selv? Hvem gjør det, om jeg tør spørre, med hånden på hjertet, vær ærlig nå. Ja?
No comments:
Post a Comment