Når man nå tar Polen for seg med seg selv, er det på tide å slå hardt, være selvstendig og ikke gå med på dritt. Når man nå ser dette perfekte, det perfide, det er nok nå.
Polen som universum, det eneste landet i verden, som alt ses ut fra, er borte. Individet trådte fram da Polen ble utslettet, fra Descartes, 1600-tall, til Peter den store og Immanuel Kant, Kierkegaard, Schopenhauer, og så videre, det selvstendige mennesket rydda vekk staten Polen.
Polakker følger en norm. Som ikke er dem selv, ikke individet, dette ligger i kim i den polske hyperindividualisme, polsk riksdag, kirke og stat, som må feies vekk her for at man skal kunne snakke om seg selv.
Jeg ser inn i dette, kan dermed kontakte en og en.
No comments:
Post a Comment