Å se hva som er felles, av liv og røre, mellom Polen og Vest-Europa, ser man at det er mye. Det vanlige livet, men slik er det også i en kinesisk landsby, man tjener penger og ses på fritida, for det meste. Er frilans, som jeg. Videre, det er universiteter her, kunstnere, og det meste, journalister, som reiser, turister, til den eldste del av Nord-Europa, som er Kraków, for eksempel, middelalderornamentikk. Videre er maten rimelig den samme, mangler saus. Har i stedet surkål i mengder.
En forskjell består i den katolske kirkes sterke stilling. Og innenfor den tradisjonen fins bare en filosof, Thomas Aquinas. En svært viktig sak.
Hvordan kan man linke til denne tenkemåten.
Empatisk, jeg får ta en runde på dette her, intuitivt, die Seinsfrage, hos Heidegger, en rytmeboks kommer til meg her, med en klokke, din tid er forbi, sier katolikker, men det sier ikke Heidegger, han prosjekterer fremtid hele tida. Lever.
For katolikker er ”livet” en helhet, det er det ikke hos Heidegger, det er fra øyeblikket og videre.
Katolikker er ikke eksistensialister, synd og skam. Synd ja, det mener ikke jeg, katolsk tradisjon er opptatt av hvilke ”feil” du gjør, evt ”tilgivelse”, det er ikke jeg. Og det dreier seg heller ikke om å ”rette opp” feila ”i morra”, men å gå videre, være kreativ, dersom man går på en smell.
”synd” er et kommunikasjonsproblem.
Jeg ser dette problemet, der det må kunne gå an å finne noe felles, det å være et godt menneske er man i god stemning. Fra ”Gud?” Nei, men det er noe med at i frihet er man uten synd.
Kontakt.
”Den kristne frihet” ”dine synder er deg forlatt”, mener dette. Dette er fortolkningen.
No comments:
Post a Comment