Hm

-



Politiet slapp meg fram i dag. Det trengte denne politibilen ikke gjøre, honnør. Bilen skulle svinge inn en vei, jeg ville slippe den fram, men de slapp fram meg. Godt. Feiende flott, spør du meg, en betaling for hardt arbeid, fra min side, kan jeg også si, dessuten har jeg bart, moustache, som en polakk som noen og det er vel greit, uansett, politibilen venta på meg. Første gang. Respect! Vel, de var sikkert ikke stressa, var i godt humør.
Hm. Jeg føler meg nå som deltager i Polen, i det polske samfunnet, kan forstå deres standpunkter og meninger og går i dialog med dem.
Er det nå riktig at den katolske kirke skal styre Polen? Hvorfor det, egentlig, har kirkefolk peiling på politikk? Eller burde prester konsentrere seg om det arbeidet de er satt til? Individarbeid og prekner? Som dreier seg om andre ting enn det jordiske, det rent pekuniære, er ikke dette en åndelig virksomhet?
Dog, jeg er åndsarbeider selv, som forfatter, kunstner, men det er vel noe med at politikk er noe som dreier seg om fred og samarbeid mellom land og fordeling av byrder i landet du er valgt fra og så videre?
Bør egentlig kirken ha noen rolle i politikk? Det har den ikke i Norge. Statsminister Bondevik har vi hatt, teolog fra Kristelig Folkeparti, en gang brukte han bibelske argumenter i politikken, det falt til jorda ja, tatt grundig, det var det.
Politikk er verdslig, har med det vanlige livet å gjøre, den religiøse sfære er i protestantiske land noe annet, noe eget.
Dette har med saken å gjøre, jeg er fra et sekulært land. Norge. Og skjønner norsk teologi, inspirert av tysk, der man skiller mellom Talen om Gud og Talen om verden. Sekulariseringsteologi. Det burde mer inn på universitetene her i Polen.
Slikt kan jeg nå si til polakker, uten å snøvle, uten å rødme, miste fotfestet, det kunne jeg ikke før. Argumentere.
Videre, i diskusjon om EU er det blitt meg fortalt at EU er dannet for å integrere økonomiene i Europa, for å forhindre ny krig, Immanuel Kant skrev et verk om dette ca år 1800, Zum ewigen Frieden, het det, og dette ligger meg på hjertet, nå, rett og slett, der Polen burde ta seg det ad notam og slappe av på alt som heter egen styrke og slikt, heller se på hva det dreier seg om i Europa i dag, likevekt, der land har forskjellige styrker og svakheter, Tyskland har industri, Norge har energi og fisk, Polen har tradisjonelt landbruk, en arbeidsdeling, rett og slett. Andre land har andre greier, det vil jeg studere nøyere, hva med Belgia. Det er dette som er integrering, at man stoler på hverandre. Punktum.
Videre, jeg slapper av og finner av en eller annen grunn alle mulige kontaktpunkter nå.