Jeg ser ikke inn i polsk språk uten å se menneskene. En polakk er patriot. Foraktfull overfor alle andre, i utgangspunktet. Av og til tror polakker jeg er polsk. Da ser jeg dette innad. Da ser jeg det som de selv ikke ser. Fryktinngytende harry. De mener om seg selv at de vet, at de har peiling, på noe andre ikke i det hele tatt har. Stolt. Er i en helt egen rar verden. Hvor de mener at alle andre tar feil. At de styrer. Bare alle andre hadde hørt mer på oss, hadde alt vært greit. Det er ikke noe poeng å lytte til andre, for de tar feil. Sånn er det bare.
En villfarelse. Da lærer de ingenting som helst, Blir dumme. Hvordan skal man forholde seg da. Se dem. Men det gjør jeg. De er i villelse. De ser ikke verden som den er. De ser bare likene. Og skal sette flere barn til verden. Det skal bli flere polakker, da blir alt mye bedre. Dermed belager de seg på barnefødsler, derfor er abort forbudt. Fød!
Ficken ficken, nicht philosophieren! Som i Iran, der det ble oppfordra til å få mange barn, det landets tilsvarende patriotisme. Huff.
Uff a meg, dette er jeg ikke med på. Latterlig.
No comments:
Post a Comment