Positiv kriseløsning

Et beinbrudd, når det blir tilhelet, blir sterkere på bruddstedet enn før. Hvis alt går rett for seg.
Den økonomiske krisen, som gir seg utslag over hele verden, må man ha en tilsvarende tilnærming til.
En helhetlig politikk, der samarbeid settes først, i verden, om verdiskaping.
Det må gå rolig for seg.
Man kan ikke la verdensøkonomien gå sin skjeve gang, lenger.
Blid og fornøyd konstaterer jeg at type «businessmen» har fått en odiøs merkelapp hengende ved seg, for meg har de alltid vært tvilsomme, de som bare er ute etter spenn. «Make a fortune», ha ha ha.
Det er ikke bærekraftig.
Gode forretningsideer meg i rævva.
Dette er ikke fremtid.
Den mest sentrale forretningsidé er bankran.
Skal man ha penger, må man ha klart for seg hva man trenger disse pengene til.
Arbeidsvilkår er basis.
Grunnleggende økonomisk trygghet er først.
Mat, klær, hus.
En ekspansiv økonomi, nei, det er ikke slik lenger at there is nothing that succeeds like success.
Det er ikke veien å gå.
Positiv kriseløsning krever at man tar beina fatt. Går nye veier. Lurer, undrer seg, man vandrer til børsen, til Stokmarknes, får opplysning om fisk, fiskebruk, torskeoppdrett, man får opplysning om oljeplattformer, videre tar man toget og ser det ikke er prioritert, falt i fisk, i Norge, nesten, noe er galt.
Fellesskapsløsninger ser ut til å glimre med sitt fravær, det fins bare forretningsideer, det sprakk.
Transport er et behov. Å bygge Nordnorge-banen til Tromsø må gjøres.
Tog er trygt, godt, man ser, kan slappe av, ta en tur i spisevognen, og så videre, man er med på reisen, i stedet for disse private busslastene der man ikke vet hvor man befinner seg, er nervøs.
Hurtigruta er også en fin ting. Sjø, deilig.
«Konkurranseutsatte næringer», nei, brutto nasjonalprodukt, feil fokus, for økonomi måles i folks velferd og kreativitet, for en bedre verden.