Polsk smerte

Polakker skal beskytte seg, mot dritt, i det hele tatt, det har de lært seg, du treffer polakker hjemme, i sikkerhet, trygghet, da er de ikke gåtefulle, i offentligheten skjuler de seg grymt.
Ser man en polakk på gata, er de meget sure og tilbakeholdne, viser seg ikke i det hele tatt, viser bare en fasade for ikke å bli plaget.
Nordmenn er mer åpne, som amerikanere, engelsmenn, nordmenn fordi de alltid kan gjemme seg, ha et sted å flykte til, inni en hule, oppe i åsen, og så videre, polakkers gjemmested er inne i seg selv, og i leiligheter.
Slovaker er joviale og greie, de fikk jeg kontakt med kjapt, der var det bare et språkproblem, ikke viktig, som ville ordne seg, etter en viss tid, vi er på hjemmebane, som undertrykt land, under en overmakt, som Sverige, Østerrike, men ikke for det, polakker har vært stormakt, på 1500-tallet, og har ambisjoner. Det har ikke Norge.
I Trondheim har jeg blitt vist feil vei, dersom jeg har spurt om veien, jeg føler dette katolske området av Norge dermed er det beste å relatere med, Nidarosdomen, som i Frankrike, Italia, Spania, Belgia, Østerrike, litt Nederland, sør i Tyskland, jeg føler man kan se Kroatia på samme måten, Sør-Amerika, Fillippinene, jeg ser smerte overalt der.
Pølse, kiełbasa, żurek z kiełbasą, videre er det i dette gamet noe fremmed, som forslår, noe som ikke fins i vår del av verden, jeg kan noe av de latinske språkene som fransk, italiensk, spansk, men ikke godt nok, kan engelsk og tysk. Skandinavisk, lukta på finsk, og masse andre språk som persisk og kinesisk, for å ta et knippe, slovakisk er mitt språk, begynne å relatere derfra, fra syd, fra ungarsk, unbehalten, et ord jeg kom på, som jeg ikke finner oversettelse på, på nett, men det napper likevel, og det behager meg å snakk gresk, Thalatta! Hav! Θαλαττα!
Ok, videre er det Thales fra Milet som da kommer til meg, vannets filosof, havets, om jeg må be, sa alt er vann, thalatta, jeg skjønner.
Epidauros, teater, der er helligdommen for Asklepios, legeguden, askeavkok, og så videre, vi relaterer bakfra, sørfra, over en lav sko, Vodice, i Kroatia, langs kysten, Dalmatia, det kan bety Voda, vann, og jeg føler meg hjemme til slutt, i Tyskland har de sauerkraut, surkål, et malende ord, for sau, jeg vinkler dette nå til meg selv som skal drive med sau, owca, schaf, på tysk, jeg ser, forstår, forstått! Sheep, på engelsk, og vi ser rundt i Europa, borrego eller oveja på spansk, jeg føler meg til dess fornøyd.