Asger Jorn og andre, denne kunstnerbevegelsen er meget interessant. Fra ca. 1950, bruker et fargerikt uttrykk, hadde en ideologi, og forgjengere, stukturelt mener jeg den går tilbake til pointillismen, oppstykning av billedflaten, i dens enkelt faktorer.
The distortion, før slutten av 1800-tallet, av det figurative maleri i Europa har flere markante skikkelser, som Gauguin, Cezanne, senere Pablo Picasso, Cobra-gruppen drar veksler på Paul Klee og Joan Miro.
Det helhetlige perspektiv, med det abstrakte maleri, er i vår tid ikke så fokusert som før.
Hm, det ser for meg ut til å komme tilbake, mitt kunstsyn går på forholdet til samfunnet, det er ikke videreført i kunsten, the distorted er på vei, inn.
Jorn og Cobra kan være noe å bruke, diverse andre, som Matisse og Breughel og fortidige lokale kunstnere.
Cato Andersens kunst
kan mer settes i en Picasso tradisjon, med den rene distortion av det billedlige uttrykk.
Mer følger
No comments:
Post a Comment