Polen psykotisk

Man kan ikke snakke om en rekke ting i Polen. Man er på at nu går alt så meget bedre, etter kommunismen. Mer bevisste uttrykk for kommunismekritikk fins, som Brave new world, men Polen er preget av tilbakegang til gamle verdier, som katolisismen. Og polske. Hva er dette.
Polen var del av en internasjonal kommunistisk bevegelse, for frihet.
Bryte lenker, bånd og tvang! Frihet, likhet, brorskap!
Kieslowskis film-trilogi Trikoloren prøver å si noe om dette, Hvit er parodi på polske folk etter 1989 som skulle tjene penger fort og gærent, feil.
1989 førte til større polsk materiell velstand, med biler overalt, i Krakow blir de ikke nektet å parkere på fortauet.
Hva har skjedd med samfunnet, med mentaliteten, jeg oppfatter det som sykt.
Man svever rundt i en virkelighetsfjern tro på det materielle, på mat, penger, her må man gå forsiktig til verks, på familien, ekteskapet, kirka, Kinder, Küche, Kirche, uff.
Det er normen, et arkaisk samfunn, man skal tilpasse seg dette og problemer feies under teppet, stor makt til politiet og slikt, rent militaristisk.
Et høflighets-samfunn for bedrestilte. Adel, rike, intellektuelle, prester, næingsdrivende, byråkater, lærere, som reproduserer, bare.
Samfunnets mening er reproduksjon, ikke frihet.
Depressivt.
Bare man ordner seg sjæl, er alt «greit».
Sosialitet, miljø, liv, livsfylde, blir sett på misbilligende, som bråk.
Entusiasme, følelse, erkjennelse, blir ikke tatt inn, det blir utdefinert.
Man er tilbake i det gammelmodige Borgerskapets diskret sjarm.
Der man har høy sigarføring og snakker om de skjønne kunster og drikker fine drinker, med farge, gule og blå blir man av dette.
Nyskaping foregår ikke, normen ble satt i en fjern fortid, for flere hundre år siden.
Slikt er det tendenser til i Norge også, i hele Vesten, en nostalgi.
Det er sødmende, drømmende, ser jeg nå, det kan brukes, et samfunn i omstilling, omstillingsfase, i forandring, change, Polen har nå en tenkepause, på stedet hvil.
En type samling i bånn har skjedd.
Ok, da kan jeg forstå det, etter 89 skjedde det som gjerne måtte skje, verden var slik. Så er vi i gang.