Krakow har masse studenter, 170.000, de fleste på teknisk, og det merkes, en by på 750.000 innbyggere.
De fins rundt omkring i studentpalasser, og jeg ser dem en etter en med grå øyne og slitne og sure, et råkjør her, virker det virkelig som, hva skjer.
Mowi po Polsku? Snakker du polsk? Videre er dette en vind av folk som skal ordne avhandlinger om dette og hint, og Krakow universitet er fra år 1400 og renommert, og greier, har et rykte å ta vare på i verden, eksportør til den norske oljeindustrien blant annet, Krakow skal bli IT-senter.
Folk raver rundt, for å bli «best», som på Blindern, og hva konkurransen går ut på her vil jeg sjekke ut seinere, de er sene i draget og har det vondt.
Student har jeg vært, på forskjellige nivåer og institusjoner, og er av akademisk familie og har dette som arv, jeg er ingen lesehest nå for tiden, jeg skriver, erkjenner på en måten, de er ikke helt gode disse her, finner jeg ut, på et katolsk universitet, der det er en form som er gammel og fornem og lærerne er legitime i forhold til en utvelgelsesprosess som slår hardt, polsk intellektuelle er herfra, alle sammen, hele smæla, og prater som de har vett til, etterplaprende.
Kants estetikk, Hegels, og så videre, Bourdieux, kulturell kapital, sosioraster, Sorbonne, dette er meget interessant der Tyskland har sin tradisjon, som England, og Italia, der Kierkegaard ikke gad å høre Hegel og Schopenhauer la forelesningene sine på faen samtidig med Hegels.
Hm, den intellektuelle måte å snakke på er refererende, og det er godt at man setter det man sier i en tradisjon, en forsker vet nok til å kunne tenke selv, er saka, armageddon fulgte med den flinke Jozef Mengele, godgutten, og vi vet farene ved å ikke være etisk.
I Norge Sudbø, som dikta opp sine pasienter, en personlig tragedie, blir det sagt, men dette rotteracet for å få legitimitet og inntekt er ingen spøk, publish or perish, heter det blant leger, man vet.
No comments:
Post a Comment