Intellektuell

Har en intellektuell slips? Er en intellektuell distré? Tenker en intellektuell mye? Tenker han før han snakker? Hæ?
Jeg har først og fremst lyst til å avlive begrepet, for dette med å «bruke hjernen», som er den folkelige forståelsen av intellektualitet, er jo bare løgn og bedrag, ikke interessant, poenget er om man sier noe sant.
Et litt tilsvarende begrep er å være lærd, evt sprenglærd, kunne sitere mye og greier. Slike folk kan man dra nytte av, for de kan vise til mange synspunkter på en sak, gjerne, det er bra.
Å ha peiling på en sak, betyr å kunne argumentere rundt den, være åpen og romsling, dette er en positiv intellektuell person, som skjønner at ting ikke er enkle.
En filosof.
Dostojevskij: Lidelsen er erkjennelsens eneste årsak.
En filosof tenker ikke fordi han er flink, men fordi han må.
Hvis tenkning ikke går lekende lett, har det ingen verdi.
Selv tenker jeg og kommuniserer jeg hele tiden, for å forstå, det samme med drømmer, for å overleve, i en vanskelig virkelighet.