Snekkergata

 

Ulica Stolarska, snekkergata, fra Pierwszy Lokal, det første lokalet i gata, er en liten bakgate der en del konsulater ligger, blant annet det amerikanske, ved siden av Tram Bar, som dette sendes fra, på Pierwszy lokal er det ikke internett, men det fineste stedet i byen, et sted jeg tråkker innom når jeg kan.
Ved en trykkfeil skrev jeg Snakkergata, og her kan man snakke ja, her! Jeg gjør etterhvert det og skal ta meg en krupnik etterhvert og i og for seg har jeg vært håndlanger for polske snekkere i Norge, som alle har hatt og ser arbeiderne gå på og jobbe som de har vett til uten pause.
Jeg har undra meg over denne polske arbeidsmoralen, der de spretter en pils og tenner en sigg og jobber 8 timer i strekk og alt er i sin skjønneste orden.
Filmskaperen Rainer Werner Fassbinder fra Tyskland jobbet også slik uten pause, har jeg latt meg fortelle, døde 36 år gammel, brant seg ut, disse polske håndverkerne veit jeg ikke hvor gamle er blitt, i fortid, men de er ikke masete mens de jobber, jobber rimelig rolig og strøkent, meditativt.
I ettertid ser jeg stresset, rett og slett, det tok tid, de stresser egentlig og griner på nesa hele tiden, fullstendig kjørt når de er ferdig, men skal være tøffe, det er greia. Rovdrift på seg selv.
Jeg ser dette preger meg her, har lett for det samme selv, jeg er uhyre påvirkelig alltid i Polen.
Snekkergata ja, hvor ligger fluegata, flue på veggen – gata, nei, det er merkelig dette her at alle steder her er så forskjellige at man ikke skjønner noenting etterhvert, fullstendig satt ut hvor det skal være i diverse artige miljøer.
Nå fikk jeg meg et fett smørbrød her med ost og skinke til 2.50 zloty, fem spenn, og man kan si at dette hjelper godt, på næringa, før tæringa, men jeg vingler forskrekkelig i denne byen, det skal være sikkert.
Det forestående presidentvalg om to uker, har jeg interesse av, men ikke nå, ikke alltid, der har jeg ikke så stor påvirkningskraft, selv om jeg har en mening her og tar saltomortale til PO Platforma Obywatelska når det skal være, for de er de folkelige og moderne.
Det er fra den positive opposisjonen mot kommunistene, for under den tiden, før 1989, ble partimedlemmer kalt kamerater og resten ble kalt borgere, obywately, rett og slett, så PO er partiet for hele folket.
TVP her er eid av det andre store partiet, PiS, Prawo i Sprawieldiwość, Lov og Rettferdighet, og jeg kan analysere dette nøyere nå og få forstand på det, gi en mening om dette, at PiS bare er retthaversk, et dømmende parti, slik en del polakker er, bare prata om alle som gjorde noe galt for tusen år sida, det er det. Døm dem!
En typisk polsk mentalitet, personer uten tillit, til seg selv, til egen dømmekraft og fremtidsvisjon, intet klart selv på disse folka, de bare kikker på andre hele tida og finner ut om de kan kalles gode mennesker, ok.
Skurk! PiS er bare opptatt av å finne skurker, ikke minst fra kommunisttida, dette er barnlærdom og man kan gå nærmere inn på dette og se selv.
Helter og skurker ja, det er det gamle Polen, men slik er ikke PO, de finner sin plass i Europa som egen stat mellom mange andre og statsminister Donald Tusk fra PO står i spissen og nå står presidenten for tur til å bli deres, Bronislaw Komorowski.
Videre, her i snekkergata snekrer jeg sammen en type reportasje, nie prawda, ikke sant, for å forestå begivenhetenes gang bort til Tram Bar inni huset, langt inni lokalet, som sulten på mer stoff.