Det polske presidentvalget

Det finner sted 20. juni, om litt over en uke, og jeg er her og er preget av det, i internasjonale aviser står det ingenting, Polen får liksom bare seile sin egen sjø. Men dette har interesse. Det er flere kandidater, og de to store partiene har hver sin kandidat, Bronislaw Komorowski fra PO og Jaroslav Kaczynski fra PiS.
Hei, jeg er her, men de skal bestemme selv, polakker er veldig på dette, å være mest mulig sære, spesielle, så jeg ligger lavt.
Umulig å nå inn med noen særlig argumenter, det er deres sak, det ligger til familien, en polsk tenkemåte får man dermed fatt i, som er noe i slekt med skjebne.
Det er noe her som er vanskelig å få fatt i, og for utlandet vil dette presidentvalget bety mye, det dreier seg om Polens bilde av seg selv til verden, nå er det bildet folk har av Polen at det bare er tull.
Polakker er noen ustyrlige fjols, som til og med krangler internt offentlig, i EU og slikt, Polen har nå ingen ledelse.
Med vinner Komorowski vil Polen få en fast ledelse.
Presidenten har en viss vetorett, men Komorowski er fra samme parti som statsministeren, og de vil dermed diskutere beslutninger i plenum.
Det der har ikke polakkene i interesse av å diskutere, bildet i utlandet, det kan for faen være nøyaktig det samme.
En analyse av dette går på det gamle Polsk riksdag, som var det som kaltes «Den gylne frihet», der alle høyadelsmenn måtte være enige før det ble fattet en beslutning i riksdagen Sejm, og en deputy fra en magnat kunne bare si «jeg protesterer!», og så ble det ikke gjort noe.
Dette er Kaczynski i dag. Han vil bruke vetoretten for enhver pris.
Være kontrollorgan overfor PO som mange i Polen mener ikke er etterrettelig, er en ny maktelite som minner dem om kommunismen.
Og har noen striper i lakken med korrupsjonsskandaler.
Med PO ved makta, Platforma Obywatelska, vil Polen være en monolitt, som før, og der har folket ikke tilgang, de gjør som de vil.
Her er argumentasjonen.