Jeg sitter nå inne i et hus, i et rom, ute er det gate, regn, paraply, utenfor byen er det land, andre land, utenfor dette etablissementet er det regler, eier, kommune, stat, andre som bestemmer stemninga her.
Nabolaget, folk som bor, gårdeiere, dette er en kafé, kaffebar, kombinert, rett og slett, åpent fra tidlig. Hvordan har du det med deg selv? Inni deg, sånn innvendig, liksom? Føler du deg ikke bra? Er det vondt?
Slik spør man ikke lenger, dette er fra den fremstormende psykologiens tid, man spør ”Hvordan går det?” Det er det.
Å ha det bra, hva vil det si, hadde man det bra under den kalde krigen, jeg levde da og var lammet ser jeg nå, i tilbakeblikk.
Hvordan har folk det nå, her og der? Det kan man lure på, det er interessant, og det bør måles ut fra for eksempel pillemisbruk i befolkningen, rett og slett, der har man en sterk indikator på hvordan folk har det, salg av sovemidler og valium og lykkepiller.
Går du på piller? Da har du det ikke bra.
Bruker du illegal dop? Da har du det ikke bra. Kan du ikke stoppe når du først har begynt å drikke?
Blir du kranglete i fylla?
Og så kan man forholde seg til hva folk driver med, hva de gjør, hva slags jobb de eventuelt har, i finansdepartementet, spørre her og der, fort vekk, i empati, og det å bare notere ned hvordan de utvendig sett føler seg i intervjusituasjonen, anonymt, der de fleste ikke betror seg, enn si blir med på slike undersøkelser, videre kan folk i høye stillinger ikke si at de ikke har det bra, for alt fokuseres på inntekt og posisjon
”Jeg har en utfordrende jobb”.
Å se bak fasaden til slike folk har interesse, yrkesgrupper og fredagspilsen og hvordan de snakker sammen og hvordan de samarbeider på sykehuset og legekontoret, advokatkontoret, i bygningsbransjen, de som reparerer biler og det at det er noe som skjer her er helt klart.
Jo mindre spennende jobb folk har, jo mer er de opptatte av å tjene penger.
No comments:
Post a Comment