Det fins forestillinger om Polen i Norge, fra gammelt av, fra langt tilbake, vi har en greie på polsk plakatkunst, fra kommunistisk periode, videre en greie på polsk riksdag, som er viden kjent, mer og mer kommer fram, Polen har en egen farge, i Øst-Europa.
Vil polakkene ha meg?
Svar 1: De driter i deg
Svar 2: Bøh!
Når jeg her beveger meg inn i dette landet, kalt Polen, kommer det fram en del sånne fortellinger og myter, som at Polen er et oversiktlig land, det er firkanta, og jeg har brukt mye tid på å bli kjent, her, snart 3 år nå, sånn cirka.
Det fremmede har slått meg hele tiden, fra første dag, husker dette, som mørke, det store mørke, som jeg kom inn i, husker den første minibanken, husker dagen etter, da jeg sto opp tidlig og ville se Polen våkne. Vinter.
Jerusalem, for meg her, i den forstand at man her ikke snakker i kapital, noe videre, man snakker i menneskelighet.
Videre, videre, videre, mot Ukraina og Litauen, før helt ukjent land, med Hviterussland, en befestning skjer.
No comments:
Post a Comment