Serum

På plassen er det masse folk, i denne byen, Polens Champs Elysées, der man møtes for en talk. Markedsplassen, en hevdvunnen skikk.
Utover, innover, framover, tilbakeskuende, polakker er mer opptatte av historie enn nordmenn, det tar tid å venne seg til, mange vitser fra krigen florerer fortsatt, som dem med at det beste for Hitler mot krigens slutt i Berlin var at det bare var en trikketur mellom vestfronten og østfronten.
Sol, sommer, nydelig, man blir ivrig og vil gjerne bli med på dette, gå inn i denne samtalen, men det skjærer seg, for man skjønner den ikke, men kan fortolke, disse utsagnene, for egen regning, som man hører, at man mener Lech Walesa har driti seg ut noe fryktelig, at man har mista troa på polsk fotball, forferdelig, at man driter i hvem som vinner finalen i kveld, dem om det, videre at man ikke har noen tro på verken EU eller statsminister Donald Tusk, men kunsten overlever.
Dette er Krakow, welcome to Krakow, have a nice day.