Krakow

Det er meg en stor glede å kunne meddele at Krakow fins. Cracow, for the Cracowians, Cracovia er et fotballag. Det har omtrent samme status om ishockeylaget Stjernen i Norge, ikke best, men i toppen. Wisła er best, Legia Warszawa nummer to. Nå.
På rulleskøyter gjennom byen er mulig, opp til slottet, ned igjen, rundt omkring, det ses sjelden. Et syndrom, som aldri ble til noe særlig.
Skateboard ses noe, som på Maria Magdalenas plass. MariaMagdalenaplassen.
Måpende går vi rundt, ser på alle disse turistene som ikke har skjønt noen verdens ting, smart å si dette, selvfølgelig, det innebærer at vi selv har skjønt desto mye mer, nei, jeg veit bare det at turistene er klin sprø.
På flyet ned i går var det omtrent bare nordmenn, bedrifter på tur, telenor og slikt, jeg skjønner dette norske dumme, dette er kjipt, de hadde virkelig en greie med byen Krakow som man må lenger ut på landet med, trist.
Jeg fikk noe kontakt med dem på fylla, på flyet, men det ble med en eneste replikk, da trakk de seg tilbake, så sleit jeg virkelig, en jentegjeng som skulle drekke, men det ble ikke gøy, typisk norsk dette, drekke på fly og på seminar, men jeg fleipet vel for mye med det, da ble det bråstopp.
Privatisering, bigott, trist, en sak forestår dermed, lære opp nordmenn en lille smule.
Det skjer nok etterhvert, slike traumer bearbeides hele tiden da, for slikt skal ikke gjenta seg, hva er det med nordmenn på tur til denne byen, de er ikke sinte, ikke sure, bare glade og fornøyde fordi det er billig, nesten, som nordmenn på sydenferie som bare snakker om hvor billig det er å drekke.
Kan man linke til dette?
Hei hei hei!
Jeg er i Polen, men billig øl er virkelig ingen primær årsak, det er en medfølgende begivenhet, med røyk, jeg føler meg fram til området der nordmenns dyre priser på alkohol og tobakk er puritansk, indianere tåler ikke å drikke, heller ikke norske vikinger, det er noe med nordområdenes kultur der, de er usiviliserte.
Nordmenn har ingen naturlig sosialitet, dette må gås opp, dermed lider jeg fra gammelt av det samme, jeg kan ikke snakke med folk naturlig, slik som polakker kan, kontinentalt, og franskmenn og tyskere meget og italienere og spanjoler og jugoslaver, vi nordmenn er triste og sjenerte og fisefine og moralske og dumme og ego, nei, her er det spennende!
Så ser man seg rundt, panorerer, der en flaske whisky ikke bæres med hjem tydelig her heller, men det er merkelig å se dem snakke sammen på pub, de snakker sammen avslappet og rolig og hyggelig, nordmenn anstrenger seg i mye større grad for å snakke, jeg ser, lærer, sånn vil jeg også være, dette er bare vane, det er synd.
I Norge er vi troll på hver vår haug, som ikke snakker i utrengsmål, vi må ha noe å si, noe viktig, noe å meddele, jeg skjønner videre pietismen, fra min mors familie, der vi var tause, for vi kunne si noe galt, det hjertet løper over med, og så videre, en stillstand er det nok virkelig i dette, det å snakke er viktig, som å skrive, det er bra.
Jeg slapper av med å skrive, dermed skulle jeg kunne snakke avslappet også, jeg ser, det er der, i meg, dette er bra.
Ta naturlig kontakt med folk, ikke streve, bare snakke, da blir det fred og ro og gemyttlig, jeg kan det.