Krakow som City of God

Augustins bok om Gudsstaten, De Civitate Dei, Of the city of God, er et standardverk for å forstå europeisk historie, fra 300-tallet.
Adam Mickiewicz, statue på bildet her, har i et dikt foreslått Polen som selve frihetens land i verden, men Mickiewicz kom aldri til Krakow.
Mickiewicz skrev tidlig 1800-tall, da Polen ikke eksisterte som nasjon, var under fremmede makter.
Jesus: Mitt rike er ikke av denne verden. Utopia er noe som ikke fins, det er en visjon, som er et annet sted, for å si det på den måten, i en hinsidig verden, har ikke noe med virkeligheten å gjøre, er himmelen, paradis, nirvana, alle metaforer som er brukt om dette, Krakow er et slikt sted.
Krakow er uvirkelig. Her studerte pave Johannes Paul II, videre er dette et kristent sentrum i katolsk verden, videre er dette et sted for kunstnere, videre er dette et sted som likner ikke noe som helst annet i verden, en hellig by, uten at den sier det selv, vet det selv, for turister, Buones Aires, Jerusalem, Messias-byen, Roma, alle templers sted, åstedet for dronning senere helgen Jadwiga, som donerte alle sine smykker til Krakow by for å bygge universitet.
Lærdommens gestalt nord for Karpatene, Tatra. År 1400.
Praha var noe før ute med universitet, videreformidling av tradisjonen foregikk her, Kopernikus studerte her, og så videre.
Et åndssentrum, bak tykke bymurer, motsats til landsbygd rundt, som forsynte dem med matvarer.
City of God, byen som ikke fins, der det materielle får andre ta seg av, der byborgerne er forferdelig snobbete, her foregår det åndsarbeid, må vite, bønder er sett ned på uten sammenligning, jeg har ikke vært borti noe verre, det er her det skjer, liksom (for faen).
Augustins Gudsstaten er noe med at det ikke er mulig å etablere et godt samfunn, manikeer som han før var, en splittet person, mellom det gode og det onde, metafysisk sett fins gudsstaten, der det gode har betydning og seirer, Polen forsøker å være et slikt sted, Krakow mest.
Det er patetisk. Så det holder. Virkeligheten er hel, det er mat man trenger, og brød og vin, materielle goder, for å opprettholde evnen til arbeid, som inkluderer såkalt «åndsarbeid», som denne teksten, vi bedriver arbeidsdeling, for tiden, det er like mye åndelig arbeid i å koke kaffe som å skrive en roman. Sorry.