Morskie Oko

Mitt merkeligste opphold i Polen hittil, denne innsjøen, der jeg ikke er, bare på en kafé i Krakow som heter det samme, Morskie oko, Havets Øye, ligger i Tatra, dit skal jeg.
Speilblank mellom fjell, rimelig stor, et valfartssted, ikke lang med buss fra Zakopane, 20 minutter, hørte jeg, nei, her er det en greie som ikke er trivelig men munter.
Highlanders i Polen er muntre, er de det på Geilo? Nei, ikke som jeg har oppfatta, de er bare opptatte av å få skvisa mest mulig penger av turister, polske fjellfolk er virkelig ikke slik for fem øre, de holder. For meg.
Uansett, jeg er her og liker meg og lærer som faen i ethvert øyeblikk, i en indre greie som er fjell
Det flate Polen er noe ganske så forskjellig, kjedelig landskap hele veien uten sammenligning, med dette vidunderlige Tatra!
Polske kunstnere holder til i Zakopane, har alltid gjort det, det forstår jeg godt, her er det inspirasjon og glede, det er noe med flatlandet som er meget merkelig i forhold til dette, dyrt.
Det er ikke noe galt med flatt land, jfr. Danmark, Lichtenstein er motsatsen, der er det bare fjell, det europeiske fjell-landskap midt i verdensdelen er her til glede og ro og fylde, Über allen Gipfeln, det meste kjente diktet av Goethe, Johann Wolfgang, over alle fjell er det ro, og så videre, men det er det som teller her, at dette stedet er det minst merkelige menneskelig sett, for her gleder alle seg over livet.