Om polsk kommunisme.

Jeg bare går dette opp intuitivt nå, lest noe, ikke mye, om disse lederne og slikt, som var del av verdensbevegelse, men nå anses som forrædere i Polen. Polsk kommunisme ble påført utenfra etter krigen, og det er det eneste man snakker om, en import. Slaver under Sovjet i den kalde krigen, i kaldfront mot vest.
Karl Marx var tysk, Rosa Luxemburg fra polsk område, Trotskij fra Ukraina, Stalin fra Georgia, Lenin fra Russland.
Karl Marx' impetus er hans innsikt i at verden kan forandres aktivt, ikke bare betraktes, han tok sikkert impulser der fra den franske revolusjon.
Ok, dette er interessant, polsk politikk går nå bare på Polen, i offisialiteten, over alle støvleskafter for øyeblikket, ikke interessant, men dette statiske «Polen» er liksom det eneste fokus.
Komisk.
Brølaper i partiet «PiS», snakker om at Tyskland truer Polen med territorial claims. Huff.
Bare tull, selvfølgelig, statsministerpartiet PO kaller dette direkte sinnssykt.
Statsminister Donald Tusk fra Borgerplattformen (PO) har det ikke lett.
Kommunismen var annerledes, de la vekt på folket, Folkerepublikken Polen, som nå er historie, men feila på den måten at folket ikke hadde mat, som i Sovjet, ille.
De satsa på forsvar, sannsynligvis gammel russisk noia overfor vest, ville ikke bli invadert igjen.
Jalta-avtalen 1945 delte Tyskland i to, og krigens seierherrer garanterte for dette, og garanterte landene på hver side av Tyskland.
Fait accompli, en grei avtale.
Så kom etterkrigstiden med kald krig, gjensidig paranoia, som ble avsluttet 1989 med Gorbatsjov.
Ok, kommunisme er en ideologi, med noe for seg, folkelige beslutninger og deltagelse, innsikten i at verden kan forandres.