Sunday, February 15, 2009

Polen



Når jeg nå for n'te gang skriver artikkel om Polen, er det meg på hjertet å si at Polen er fremmedfiendtlig.
Kvalitet, kvantitet, det er så sært her at det halve kunne vært nok, for å si det mildt, man snakker om det som skjer på TV og i aviser og ellers har man det bra og prater internt. Steike!
Man prater ikke om noe inteessant som man kan plukke opp, no way.
Okay, hva gjør man da, man har ikke noe mer å si, samtalen stopper opp, samtala, og Gud vet for hvilken gang slutter man å lære, man er ved en mur. Hva for en.
Man hever blikket, lurer, hva er nå dette for noe merkelige greier, de kvitrer som fugler, jentene, og gutta er som bjørner, bikkjer, dyr, men dette er gemytt og hva de snakker om er viktigere, et naturland, flatt, ja, ja ha, jeg ser dette og kjenner dette igjen fra Norge, vi snakker som dyr vi også, men vi er ikke dyr, og det er ikke polakker heller, men en søtladen stemning brer seg her, som er patriotisme, så det holder, på polsk grunn, og hva faen.
Ok, dette er locals, bra begrep, et lokalsamfunn som dyrker sære og spesielle interesser, men den polske diskurs er en annen enn den norske.
Polsk riksdag, ser vi nå, der presidenten og statsministeren krangler, ikke bra, latterlig, sett med våre øyne, men polakker tar seg bare dette ad notam, og trekker på skuldrene. Her er det noe, det individuelle i Polen står uhyre sterkt.
Publikasjoner, for millioner, jeg ser på TV og skjønner ikke en dritt, og ser noen morsomme reklamesnutter, det er skikkelig gode greier, ofte, husker spesielt to, som er kjempefine!
Med skikkelig deilige ting, humor og innsikt, her kan de boltre seg, polakkene, og erte polakker, der er et frirom.
På et reisebyrå sto det «Naboen din har flere stempler i passet enn deg. Hva gjør du med det?».
Skikkelig artig, og vi ser at på kommersialismens alter er man herre i eget hus, kan være seg selv. En tiger kommer i meg når jeg ser nærmere på dette, dette er fine greier, skikkelig trivelig.
En polakk erter alle. Et brak når jeg skjønner dette, de erter fremmede og seg selv og tar ingenting på alvor, meget nydelig.

No comments: