Norsk mentalitet

Ofte er det sammenliknende studier som viser et folks mentalitet. Norge er et konkurransesamfunn, Polen er det ikke. Nordmennn viser seg frem, polakker jobber. Nordmenn er opptatt av å bli likt, polakker jobber og lar jobben vise dem frem.
Dermed er det et krav i Polen om å gjøre jobben din godt. Trynefaktor eksisterer ikke i Polen.
Nordmenn er sleipe, polakker er smarte.
Nordmenn forsøker å lure deg hele tiden, skape et bilde av seg selv som er bedre enn det det er, videre er det slik at nordmenn i samtale med andre prater i reklame for seg selv, løgn og bedrag, nordmenn blir dermed ofte mistrodd.
Utlendinger mistror nordmenn. Greie å snakke med, men det er det. For det er ofte ikke hold i det nordmenn sier, de lover for mye og slikt.
Ettersom nordmenn nå er blitt mer kjent med polsk kultur enn før, ser det for ut meg som nordmenn oppfatter polakker som snodige.
Jeg oppfatter polakker som innadvendte, vanskelige å komme inn på.
Ok, denne relasjonsbyggingen er dermed interessant, for man kan begynne å se verdifulle trekk fra begge kulturer, og feil, dårlige ting.
Skulle jeg se helhetlig på dette, ville jeg være meg selv og stole på folk på følelsen, polakker og nordmenn og hvem som helst.
En syntese mellom en utseende-kultur med trynefaktor og reklame, kontra en arbeidskultur, må være kontakt.
Læring skjer ved innvielse.
Polakker er rimelig lette å parkere, for de lider til dels av en hysterisk personlighetstype, de er lette å lure, bare snakke til dem bak en søyle, se ned, og si ting til andre om dem, for polakker er forferdelig sladrekjerringer.
Yo!